Det brygger opp til et sjøslag om hvor langt nord grensen skal gå for oljevirksomheten i Barentshavet. De faglige anbefalingene vil trekke den sørover, mens oljeindustrien vil ha den nordover. Der faglige vurderinger står mot økonomiske, pleier sistnevnte å vinne.

Det er Faglig forum for norske havområder som gir en tilrådning for hvor iskanten skal trekkes. I dette forumet går det nå en «isfront» mellom forskere som har peiling på biologi og isforhold, og oljeeksperter som har peiling på hvor det kan befinne seg olje. Havforskere og polarforskere vil trekke linjen sør for de nordligste blokkene som det er gitt lisenser for i dag, mens Oljedirektoratet vil ha grensen nord for rutene det kan tildeles lisenser i.

Iskanten

Iskanten er overgangen mellom åpent hav og havis med iskonsentrasjon på mer enn 15 % i Arktis.

Iskantsonen er en overgangssone mellom åpent hav og havis der iskonsentrasjonen er mellom 15 % og 80 %.

Deler av iskantsonen er et spesielt sårbart område for dyreliv; her lever plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, her finner de mat og her kan de overvintre.

Kilde: havforskningsinstituttet

Forskernes begrunnelse for en mer sørlig grense er at iskantsonen er et spesielt sårbart område for dyreliv. De viser til at i dette området lever plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Der finner de mat, og der kan de overvintre. Deres syn støttes av Miljødirektoratet, som også sitter i det faglige rådet. 

Mot seg har de det mektige Oljedirektoratet, som ikke vil si noe offisielt om hva deres mening om iskanten er. Men Aftenposten har avdekket at direktoratets hemmelige syn er at iskanten bør flyttes lenger nord. 

Nå viser Havforskningsinstituttets overvåkning at temperaturene i Barentshavet har gått nedover de siste fem årene. Iskanten lå i 2019 godt inn i de nordligste blokkene, noe som burde tilsi at de faglige rådene burde blitt fulgt for hvor grensen skal gå. Større kunnskap om de biologiske prosessene i denne sonen bør også tilsi større forsiktighet i hvor det åpnes for utvinning av olje og gass.

Politisk er det først og fremst Fremskrittspartiet som sammen med interesseorganisasjonen Norsk olje og gass som har vært de ivrigste talspersonene for en nordligst mulig grense. Venstre og Kristelig Folkeparti er for en sørlig grense, mens det er uklart hva Høyre vil lande på. Det samme gjelder for Arbeiderpartiet.

Isgrensen er en ny prøvestein for hvor klima- og miljøvennlige partiene er. For det marine miljøet er den like viktig som kampen mot oljeboring utenfor Lofoten. Miljøet er langt mer sårbart, siden det her er snakk om flere ulike dyre- og fiskearter. Derfor burde også fiskerne og hele sjømatnæringen vært like mye på banen her som når det gjelder Lofoten/Vesterålen-området. I dag glimrer disse med sitt fravær i debatten.

Striden om hvor grensen for iskanten skal gå, skal avgjøres i vår. Hensynet til det marine miljøet tilsier at grensen må settes på et faglig grunnlag, og ikke på et økonomisk. Noe annet er ikke forsvarlig.

Grensen må gå sør for der det legger seg is