Etter noen år med et lavere aktivitetsnivå øker aktiviteten i norsk petroleumsrettet leverandørindustri – også i nord. Potensialet er stort. 

Omsetningen for den nordnorske leverandørindustrien vokser igjen, etter noen tøffe år for petroleumsnæringen. Leveransene fra nordnorske leverandørbedrifter var på 3,64 milliarder kroner i 2017. 185 nordnorske bedrifter hadde leveranser til petroleumsnæringen samme år, fordelt på over 1.500 årsverk. Ressursgrunnlaget for olje og gass i nord er stort, og aktiviteten er stor. I 2017 ble for eksempel rekordmange letebrønner boret i Barentshavet.

For å si det enkelt: Det går ikke an å være for ringvirkninger på land, men mot petroleumsvirksomhet på sokkelen

Utbyggingen av Johan Castberg er en ny milepæl i Barentshavet. Den vil alene skape 47.000 årsverk i Norge i byggefasen og 1.700 årsverk i driftsfasen. Feltet skal driftes fra Harstad og Hammerfest. Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet som kommer i produksjon i løpet av året skal driftes fra Harstad, Brønnøysund og Sandnessjøen. Dette gir arbeidsplasser og store muligheter for lokale og regionale bedrifter.

Som ny olje- og energiminister vil jeg bruke mye tid på å minne om at vi må tenke langsiktig. Både i politikken og i industrien. Fra myndighetenes side handler det om å holde en stø kurs, nemlig føre en stabil politikk og å tilby selskapene attraktive letearealer. Så er det opp til næringen å vurdere lønnsomheten. Den store interessen i år blant oljeselskapene for tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) er en god nyhet. Selv om interessen er størst i Nordsjøen og Norskehavet, må vi tilbake til 2007 for å finne større interesse for Barentshavet i en TFO-runde.

Jobben til 170.000 nordmenn er direkte eller indirekte knyttet til vår klart største og viktigste næring – petroleumsaktiviteten. Disse menneskene er bosatt over hele landet og illustrerer de store og positive ringvirkningene som olje- og gassaktiviteten til havs har for næringslivet på fastlandet. Men det stopper ikke der. Kunnskap og erfaringer fra de høyteknologiske og omstillingsdyktige bedriftene i næringen spres også til resten av næringslivet, noe som betyr at også disse blir mer konkurransedyktige. Uten våre olje- og gassfelt ville vi ikke hatt disse arbeidsplassene eller andre ringvirkninger på fastlandet. For å si det enkelt: Det går ikke an å være for ringvirkninger på land, men mot petroleumsvirksomhet på sokkelen.

Leverandørene til oljeselskapene får oppdrag i konkurranse med andre bedrifter i inn- og utland. At kontrakter tildeles basert på konkurranse er bra for både staten, oljeselskapene og leverandørene. Det er gjennom stadig kamp om å vinne neste oppdrag at bedriftene skjerper seg og blir mer effektive og innovative. Skjerming fra konkurranse er heller ikke veien å gå for leverandører til oljenæringen.

Regjeringen ønsker å forvalte petroleumsressursene på en effektiv og bærekraftig måte. Det betyr at vi må sørge for produksjon med lavest mulig utslipp. Da vi utarbeidet vårt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Vi har allerede verdens høyeste CO2-avgift på sokkelen. Norsk petroleumsproduksjon har i gjennomsnitt lave utslipp sammenlignet med produksjonen i andre deler av verden, og spiller en viktig rolle i den europeiske energiforsyningen. Samtidig vet vi at å erstatte kull med gass bidrar til å redusere utslippene drastisk. Storbritannia har lykkes med å redusere sine utslipp kraftig, blant annet ved å erstatte kull med gass i kraftproduksjonen.

Bare de siste 15 årene har statens nettoinntekter fra olje og gass vært på utrolige 5000 milliarder kroner – eller nærmere én million per nordmann. I dag kommer om lag hver femte krone på statsbudsjettet fra petroleumsinntektene. I sommer ble det satt ny rekord for gasseksporten til Europa. Med dagens høye priser selger vi gass for nesten en milliard kroner i døgnet. Om kort tid slippes enda mer gass ut i markedet når Aasta Hansteen kobles til Nyhamna i Møre og Romsdal.

Potensialet for å skape ytterligere verdier er stort, ikke minst i nord. Vi har produsert mindre enn halvparten av ressursene våre. Og av det vi skal finne fremover ligger det meste i Barentshavet og dermed utenfor kysten av Nord-Norge. Lykkes vi får vi ringvirkninger. Men de kommer først med aktiviteten. Dra til Hammerfest – da kan du selv se hva feltene Snøhvit og Goliat betyr for aktivitet på land.

Jeløya-erklæringen slår fast at regjeringen i denne stortingsperioden ikke vil foreslå konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Da er det desto viktigere at vi holder trykket oppe for leting på resten av sokkelen, ikke minst i nord. Det er den eneste muligheten for å gjøre funnene som må til for å skape flere arbeidsplasser, inntekter og de ringvirkningene vi alle ønsker.