Hvalfangst er ett av Norges eldste yrker, likevel har vi en ganske beskjeden hvalfangst. Selv om 2016 ble et brukbart år, var det i 2017 bare 11 fartøy som deltok og fangsten var på 432 dyr, den laveste på mange år. Hvalkjøttets tilgang til markedene er også svært snever. Den begrenser seg i praksis til Japan og Norge.

Norsk hvalfangst møter internasjonal motstand. Senest i september vedtok Europaparlamentet en resolusjon med en oppfordring til Norge om å stanse all kommersiell hvalfangst. Selv om Norge fant en rekke faktiske feil i resolusjonen, og jobbet intensivt for å opplyse om dette, ble teksten vedtatt.

Det ble også tatt til orde for å forby transitt av hvalkjøtt gjennom EU-landenes havner. Det vil være klart i strid med GATT-avtalens artikkel 5 om retten til fri transitt. Vedtaket fra EU er et anslag mot den frihandelen som har skapt etterkrigstidas velstand, både i Norge og andre steder. Og la det ikke være tvil om at Norge vil stå på og argumentere mot denne resolusjonen.

Motstanden mot hvalfangst er knyttet tett sammen med den seiglivede myten om at hval er utrydningstruet. I vitenskapens tidsalder burde det ikke være mulig å hevde at den norske vågehvalen er truet. Det finnes mer enn 100 000 vågehval i norske farvann, og selv om hvalfangerne skulle greie å ta hele kvoten på 990 dyr så blir det mindre enn én prosent. En dyreart som er både livskraftig og tallrik hører ikke hjemme på noen liste over truede arter.

I vitenskapens tidsalder burde det ikke være mulig å hevde at den norske vågehvalen er truet

Alvoret i dette lettvinte mytemakeriet ligger på to plan. På den ene siden skaper dette direkte problemer for utøvelsen av en legitim norsk hvalfangst. På den andre siden blir en rasjonell diskusjon av hval og hvalens plass i økosystemet vanskelig, for ikke å si umulig.

Per Sandberg, fiskeriminister (Frp) Foto: Fartein Rudjord

Det er helt selvsagt at all fangst skal være bærekraftig. Vi skal fortsatt ha en gjennomtenkt og fornuftig beskatning av norsk vågehval. En beskatning som sikrer både næring, ernæring, bestander og økosystemer. Vi skal fortsatt sikre en dyrevelferdsmessig god avliving, effektive driftsmåter og fangernes sikkerhet. Det handler om å finne en balanse mellom vern og verdiskaping.

Vi har en sjømatforvaltning er tuftet på vitenskap, noe som er avgjørende både for miljøet og for at havet skal forbli en bugnende åker som vi kan høste fra. Så må vi sørge for at vår oppsamlede kunnskap om havet ikke blir en sovepute, men heller et springbrett for å bygge på med enda mer kunnskap.

Havforskningsinstituttet leder nå et analysearbeid hvor det skal beregnes hvor mye fisk og krill som spises av sel og hval rundt Island, i Norskehavet og i Barentshavet. Vi har ikke klare tall på dette, men mye tyder på at hval og sel spiser minst like mye fisk som oss mennesker. Og de forsyner seg også av maten til fisken. Arbeidet til Havforskningsinstituttet vil resultere i ny kunnskap som styrker faktagrunnlaget om høstinga av sjøpattedyr.

Marin kunnskap er et viktig satsingsområde. Aldri før har det blitt satset så mye på marin forskning som under denne regjeringen. Men vi kan bli flinkere til å fortelle resten av verden hvordan vi fisker og fangster fra havet. Jeg vil styrke arbeidet med å utforme informasjonsmateriell om vår lovlige og bærekraftige fangst av vågehval, og dette skal jeg jobbe mer med i månedene som kommer.

Det er ingen tvil om at det burde finnes flere markeder for hval. Det sto også høyt på dagsordenen da jeg var i Japan i juni i fjor. Jeg tok til ordet for å få i gang forhandlinger om frihandel, noe som er viktig for både fisk og hval i en tid hvor Japan produserer mindre sjømat selv.

Men det finnes et marked som er enda viktigere enn det japanske: Vårt eget. Vi støtter derfor merkevareforeninga Norsk Hvals innsats for å styrke hvalkjøttets omdømme og få norske barn og unge til å spise mer hval. Arbeidet med markedsføring og produktutvikling er svært viktig, men jeg vil utfordre næringa til selv å bli enda mer oppfinnsom og pågående.

I min barndom var hvalkjøtt husmannskost. Mammas hvalgryte er ennå den dag i en slager på middagsbordet. Hvalkjøtt smaker godt, det er godt for helsa, og flere burde få øynene opp for denne fantastiske råvaren. Regjeringa har store ambisjoner for framtida til norsk sjømatnæring – ikke bare for laksen og torsken, men også sild, krill og hval.

Dersom vi skal mette en verden i vekst må vi ta hele matfatet vårt i bruk.