Med en kystlinje på over 100 000 kilometer, er det ikke rart at sjøliv er viktig for mange her i Norge. Frisk sjøluft, bølger og blått hav tiltrekker seg stadig flere. Men mye har skjedd siden robåter, saktegående snekker og seilbåter var normalen langs kysten vår.
Trafikkbildet og kravene til de som ferdes på sjø og kyst, er blitt betydelig endret bare på noen få tiår. Antallet fritidsbåter i Norge har økt kraftig, og har nå bikket én million. I takt med økende motorbåtsalg, har også interessen for kano og kajakk steget de siste årene. Stadig flere svært raske og manøvrerbare vannscootere gjør trafikkbildet enda mer komplisert.
Det er i seg selv flott at mange har fått øynene opp for livet på sjøen. Men flere brukere medfører også nye utfordringer, ikke minst en økt fare for konflikter og ulykker.
Med stadig flere fritidsfartøyer med høy fart, er det stille og rolige friluftslivet på sjøen kommet under press. Vi ser en asymmetrisk konflikt, der sakte-friluftslivet; padlere, roere, seilere, badere og svømmere, lett kan bli stående som den tapende part.
Stadig oftere ser vi de myke trafikantene på sjøen skvises ut både i tid og rom, på grunn av fart, støy eller utrygghet. Det samme gjelder for de mest sårbare dyre- og fugleartene. Sjøtrafikkens påvirkning på sjøpattedyr og fugler er godt dokumentert i en rekke undersøkelser. I likhet med badende og andre «myke trafikanter», påvirkes disse både av høy fart og uforutsigbare kjøremønstre.
I løpet av det siste året har regjeringen vurdert flere endringer i lovverket for ferdsel på sjøen.
I fjor høst foreslo en arbeidsgruppe opprettet av samferdselsdepartementet å innføre en generell fartsgrense på 5 knop innenfor 100-metersbeltet fra land. Etter en høring avviste departementet forslaget, begrunnet i viktigheten av lokalt selvstyre, også på sjøen.
I våres kom forslaget om å innføre et krav om høyhastighetsbevis for fritidsbåter med en hastighet over 50 knop. Begrensningen vil altså ikke inntreffe før båten er oppe i svimlende 90 kilometer i timen.
Med en så høy grense vil det i praksis fortsatt nærmest være fritt fram på sjøen. Som Sjøfartsdirektoratet presiserer, oppstår risikoen knyttet til høy hastighet lenge før båten er oppe i 50 knop. Både de og Politidirektoratet har derfor stilt spørsmål ved om ikke grensen bør være lavere.
Regjeringen har en nullvisjon for dødsulykker til sjøs, akkurat som på veiene. Likevel stiller lovverket til sammenligning få krav til hastighet, sikkerhet, opplæring og kursing, samt promillegrense. Hvorfor er ikke lett å begripe. Ingen er tjent med et risikofylt trafikkbilde når de er på sjøen for å kose seg.
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes fritt på og ved sjøen. Men den sier også at vi skal opptre hensynsfullt og varsomt, både overfor hverandre og dyrelivet. Derfor oppfordrer Norsk Friluftsliv samferdselsdepartementet til å lytte til fagmiljøene, og innføre krav om høyhastighetsbevis ved en hastighet over 30 knop.
Alle skal føle seg trygge på sjøen, også de som trives best i sakte tempo.
