har nylig kommet med en knusende dom over norsk fiskeriforvaltning. Konklusjon: «Endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men har også utfordret fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn».
Målet med norsk fiskeriforvaltning har vært å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten. Folkets eierskap til fisken er hjemlet i havressursloven. Kystfiskere skulle stå for mye av fisket og leveringa av fisk til fiskemottakene. Mellom 2004 og 2018 har imidlertid fiskekvotene gått fra de små til de store. Åpninga av omsettelige kvoter har vært grunnlaget for dette. Flere kvoter har blitt samlet på færre og større fartøy.
Fisken ble solgt til de få og rike. Dette har igjen ført til dårligere ressursgrunnlag for fiskebrukene langs kysten, da trålerflåten har sviktet i leveringa av fisk. Dette har igjen påvirket sysselsettinga og bosettinga i fiskeværene. Omsettelige kvoter har ført til skyhøye kvotepriser som igjen har ført til svikt i rekrutteringa av unge fiskere.
Stortingets behandling av den såkalte kvotemeldinga, regjeringens forslag til fremtidig fiskeriforvaltning, er satt til 7. mai.
Riksrevisjonens rapport avdekker så mye svakheter og dårlig forvaltning at kvotemeldinga, som er en videreføring av dagens forvaltning, i stedet bør sendes tilbake til regjeringen.
