Forelskelsen blusser opp like intenst hver eneste sommer når denne eksil-nordlendingen reiser nordover på ferie. Lydene, luktene og lyset som møter meg finner jeg ganske enkelt bare her. Derfor elsker jeg Nord-Norge, og nyter feriedagene i store sultne drag.
Det gjør godt å komme «hjem» for de fleste av oss, og ekstra fint er det om vi treffer gamle kjente og kjenner at bygda vår lever.
Jeg blir mange ganger slått av den livskraften som de mange små lokalsamfunnene langs kysten vår besitter. Folk klorer seg fast og nekter å la lokalbutikken dø, skolen legges ned eller fergeruten forsvinne. De kjemper med nebb og klør for tjenestetilbud som vi i mer tettbygde strøk her i sør tar for gitt.
Står hurtigbåtanløp i fare dannes det aksjonsgrupper, lages fakkeltog og skrives opprop til politikerne – slik bygdefolket i Steigen gjorde i november i fjor da de sto i fare for å miste anløp og muligheten for å sende gods med Nordlandsekspressen. Dette er en hurtigbåtrute som fungerer som en navlestreng langs kysten av Nordland både sørover og nordover, og mildt sagt utrolig viktig for folk og næringsliv i småsamfunnene langs leia.
Det gikk bra. Folk i Steigen og andre steder i Nordland fikk beholde Nordlandsekspressen slik de ønsket – til tross for politikernes kuttforslag.
– Det var en voldsom kraft i aksjonen med fakkelstafett på alle kaiene og stort engasjement på facebook, forteller Steigen-ordfører Asle Schrøder ni måneder etter aksjonen startet. Skulle det bli nødvendig står bygdefolket klar igjen ved neste korsvei.
– Vi kan starte aksjonen igjen med et lite knips, forsikrer ordføreren som tror hurtigbåttilbudet vil bestå slik det gjør nå også i 2016. Hurtigbåtaksjonen, med utgangspunkt i Steigen er et svært godt eksempel på hvordan et grasrotengasjement faktisk kan redde et viktig samferdselstilbud. Bare synd at det skal være nødvendig. Det bør være en selvfølge at folk og gods effektivt kan transporteres langs kysten vår.
Som eksil-nordlending blir jeg både stolt og ydmyk over engasjementet kystfolket viser igjen og igjen når samfunnene deres står på spill – heia dere!
I sommer tok jeg Nordlandsekspressen flere ganger. Gikk i land, snuste inn duften av Nord-Norge og ble litt lykkeligere. Jeg gjør artisten Moddis engelske ord til mine på norsk: Mitt hjerte hører hjemme i et hus ved havet. Og så skal du vite mitt kjære Nord-Norge:
Jeg kommer tilbake om litt, men bare på besøk.
Dessverre.
