I dag kan KrF sette ny kurs for fiskeripolitikken

Partileder Knut Arild Hareide i KrF må i dag på partiets landsmøte overtale minst fem delegater om å skifte side og stemme for at partiet skal legge seg mot venstre og søke regjeringssamarbeid med Ap og Senterpartiet.  

 De siste målingene rundt KrF-valget taler for at partiet vil velge en fortsatt Erna-regjering, men med et hemmelig valg kan man ikke se bort fra at det blir en annen konklusjon. Det at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik skal tale for Knut Arild Hareides veivalg kan også tippe avgjørelsen i en rød retning.

Blir Erna kastet, så forsvinner også dagens fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) ut og tilbake til Ålesund. Men hva skjer med fiskeripolitikken dersom det blir et skifte? Og hvem kan bli landets neste fiskeriminister? Blir vedkommende gul, rød eller grønn?

Nærings- og fiskeridepartementet behandler for tiden kvotespørsmålet (Eidesen-utvalget), og konklusjonen der kan fort se annerledes ut med en statsråd fra Sp, Ap eller KrF. Eksempelvis er det lite trolig at de rød-gul-grønne vil gå for strukturering i den minste flåten. Dette er garantert noe Harald Tom Nesvik (Frp) vurderer, men det er tvilsomt om hverken Cecilie Myrseth (Ap) eller Geir Pollestad (Sp) vil gå for en slik omlegging. Kanskje ikke engang Steinar Reiten (KrF) er lysten på det. Alle de tre kan som sentrale næringspolitikere være aktuelle som ny fiskeriminister.

Dagens regjering har også prøvd å liberalisere deltakerloven ved at Gunnar Klo fikk adgang til å eie en fiskebåt. En slik oppmykning vil det bli slutt på. Også pliktspørsmålet vil få et annet utfall. Mens Nesvik forgjenger Per Sandberg (Frp) ville myke opp og fjerne pliktene, vil en rødgrønn stramme inn eller endre reglementet. SV, som trolig vil bli et støtteparti til en ny regjering, har allerede foreslått å ta pliktfisken fra trålerne og gi den til kystflåten. Å opprettholde industriarbeidsplassene på land blir en svært viktig sak for en ny regjering. 

Dagens fiskeripolitiske talsperson til Ap, Cecilie Myrseth, har samtidig signalisert at partiet ønsker en fullstendig gjennomgang av alle spesialordningene for fiskerinæringen i nord. Det vil si at hun vil ha vurdert distrikts-, ferskfisk, rekrutterings- og finansieringsordningene på nytt. Og trolig vil både penger til føringstilskudd, velferdsstasjonene, garantilott og selfangsten kunne bli igjeninnført. 

Men også i havbrukspolitikken vil det kunne skje endringer. Sp og Ap har allerede signalisert at de ønsker å få vurdert om både de fremtidige og allerede utdelte oppdrettskonsesjoner skal bli tidsbegrenset. Med tanke på at det var Ap og tidligere fiskeriminister Helga Pedersen som innførte tidsbegrensning for fiskekvoter, er det ikke utenkelig at havbruksnæringen vil stå fremfor et tilsvarende skifte. En slik omlegging vil få dramatiske endringer for norsk laksepolitikk.

En ny regjering vil også skattlegge havbruksnæringen på en helt annen måte enn det Solberg-regjeringen har ønsket. Spørsmålet om areal- eller en produksjonsavgift blir aktualisert, og det er ikke utenkelig at et regjeringsskifte vil skrote grunnrentesaken til staten til fordel for en avgift til kommunene. 

Samtidig vil et skifte kunne bety en brems i lakseveksten, siden miljøperspektivet vil bli enda mer sentralt. Ikke minst vil SV prøve å sette miljøkrav til en ny regjering. Samtidig vil Sp og Ap prioritere de mindre og lokaleide selskapene, og kanskje prøve å få endret tildelingskriteriene for utviklingstillatelsene med tanke på at flere enn de største skal få mulighet til å satse.

KrFs veivalg kan med andre ord bety et like stort skifte i fiskeripolitikken, som et skifte utjevning- og skattepolitikken.