Norge er et land med store naturressurser, ikke minst langs vår langstrakte kyst. Når oljeutvinningen avtar av naturlige årsaker, er vårt land beriket med fornybare fiskeressurser. Vi har forvaltet våre bestander godt med et årlig uttak som ikke svekker verken torske- eller seibestanden. Det betyr mat og proteiner til en sulten verden, og god økonomisk inntjening for fiskerne og landet for øvrig.
Kompetanse forsvinner
For at nasjonen Norge skal kunne leve og vokse av fisken vi fanger må det infrastrukturtiltak til. Fisken må landes og fiskerihavnene må bygges ut. Høyreregjeringa har sviktet stort på dette området. Deres mål har vært å flytte ansvaret for fiskerihavnene til fylkene. Arbeiderpartiet har vært mot dette, med to begrunnelser:
Vi så faren for å svekke det lille, men faglig kompetente miljøet knyttet til planlegging og utbygging av fiskerihavner i Kystverket. En oppsplitting av et lite fagmiljø kan i verste fall føre til at hele miljøet forvitrer og kompetanse forsvinner.
Den andre bekymringen var om fylkeskommunene ville få tilført tilstrekkelig med midler fra staten. Det har vi fått svar på allerede i det første statsbudsjettet hvor fylkeskommunene har fått overført ansvar. Pengene følger ikke med.
Vanskelig å forstå regjeringa
Det er fremdeles ikke på plass avtaler om at Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner skal overta fiskerihavneanleggene som høyreregjeringen ikke lenger vil ta ansvar for. Etter at statsbudsjettet for 2020 kom, sier fylkene nei takk.
Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringa vil kvitte seg med ansvaret for fiskerihavnene. Havner er nasjonal infrastruktur på lik linje med veger, jernbane og luftfart. All nasjonal infrastruktur koster. Hensikten er å utvikle og bygge landet sammen, slik at vi kan utnytte våre ressurser bedre og mer effektivt.
Hvis hensikten er å spare penger, så kan overføringen være en grei strategi. Det er jo staten selv som bestemmer hvor mye fylkeskommunene skal få tildelt hvert år i statsbudsjettet. Når inneværende Nasjonal transportplan ble vedtatt hadde Arbeiderpartiet lagt de fleste havne- og farledsutbygginger til første planperiode, mens regjeringen skjøv sine utbyggingsplaner til siste del av NTP-perioden. Det har i praksis ført til svært lite utbygging av fiskerihavner de siste årene.
Ap vil styrke havner
Vår alternative NTP inneholdt en styrking av havner og farledssatsing på 1, 038 milliarder kr. Det er vanskelig å finne noen som helst satsing fra regjeringens side på dette feltet, og jeg utfordrer gjerne regjeringens samferdselspolitikere til å dokumentere og synliggjøre hvordan de har oppfylt sin NTP på havnefeltet.
I budsjettet for 2020 vil Arbeiderpartiet styrke kystforvaltningen med totalt 308 millioner kr. Denne summen vil bidra til planleggingsstart for Andenes, Kjøllefjord, Bømlo og Ballstad fiskerihavn i 2020. Vi bruker mer penger på få gods over fra veg til sjø. Kystverket vil få 50 millioner mer til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og Stad skipstunnel vil bli planlagt for oppstart i 2021.
Nedlatende holdninger til Nord-Norge
Byggverk i og under sjø, som moloer og mudring, er både usynlig og dyrt. Et eksempel er at Kjøllefjord fiskerihavn er stipulert til om lag 250 millioner kr. Når Kjøllefjord fiskerihavn til den prisen skal konkurrere med ei rundkjøring i Tromsø er det flere enn meg som tenker at rundkjøringa vinn, – fordi fylkeskommunene har fått overført for lite penger. Både rundkjøringa og fiskerihavna er nødvendig, men fylkespolitikerne må prioritere innenfor sine rammer.
Så tilbake til spørsmålet om hvorfor regjeringen svikter kysten. Det er vanskelig å forstå for et menneske fra et fiskevær. Kysten bidrar til store verdier for landet, og utgifter til kysten er til innteksts ervervelse.
Kan det skyldes den misforståtte oppfatninga at verdiene skapes på hovedkontorene i Oslo, og ikke der ressursene befinner seg? Eller er det den nedlatende holdningen mange mener at «makta» har til distrikts-Norge?
Det som vitterlig er sant er at verden trenger vår mat. Og vi trenger å bygge hele landet! Også de byggverk som ligger i sjøen og ikke kan sees.
