Hvordan oppnår vi nullvisjonen for ulykker til havs?

Siden 2010 har 66 norske yrkesfiskere mistet livet på jobb. Mange flere har skadet seg.

Sjøfartsdirektoratet leverte nå i juni et kunnskapsgrunnlag for en nullvisjon til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som også omfatter andre som ferdes på havet i yrkessammenheng eller på fritida.

Mest utsatt

Målt i forhold til antall ansatte, er fiskere den yrkesgruppa som er mest utsatt for arbeidsulykker og dødsulykker.

Vi har mye kunnskap om årsaker til personulykker, risiko i arbeidsmiljøet, og hvordan fiskerne selv håndterer de farene de er utsatt for. Forskning viser at fiskerne gjør mye for å redusere risiko, slik som landligge ved dårlig vær og samfiske for å unngå å være alene om bord.

Men mer kan gjøres, og vi vil gjerne fremheve tre tiltak som vi mener kan bidra positivt til sikkerheten i fiskeri:

Tre tiltak

1. Fiskeriforvaltningen påvirker fiskernes arbeidsforhold, og disse sammenhengene må forstås for å redusere risiko. Siden slutten av 1980-tallet har norske fiskere vært underlagt regulering med mål om bærekraftig forvaltning av fiskebestander. Årsaksanalyser viser at fiskere i kystflåten, og særlig de som fisker alene, er utsatt for fatale ulykker. Fiskeriforvaltningen påvirker fiskernes arbeidsforhold, og kan gå på tvers av det fiskerne gjør for å forebygge arbeidsskader. Muligheten for å være flere om bord, for å unngå risikoen med alenearbeid er et eksempel her. Et viktig tiltak for sikkerhet er derfor å kartlegge samspillet mellom fiskeriforvaltning og arbeidsmiljø sett fra fiskerne ståsted, og sørge for en helhetlig regulering som støtter opp om en sikker utøvelse av fiskeryrket.
2. Opplæring og trening av nye og erfarne fiskere må styrkes. Praktisk sikkerhetsopplæring for fiskere kom tidlig i Norge sammenliknet med mange andre land, og trekkes ofte frem av fiskerne selv som et viktig tiltak for økt sikkerhet. Å arbeide på et fiskefartøy innebærer inngående kunnskap om hvordan man jobber på en sikker måte. Mye av denne kunnskapen sitter i kroppen og opparbeides gjennom erfaring. Fiskere kan dele denne erfaringa med hverandre, også på tvers av fartøy. Det bør legges enda bedre til rette for deling. Opplæring kan gjøres om bord, men også i trygge omgivelser i simulatorer, samt ved bruk av virtuell og utvidet virkelighet. Dersom et mannskap øver sammen, deler de også kunnskap om sikkerhet og beredskap.
3. Sikkerhet må bygges inn i ny fiskeriteknologi. Fiskernes sikkerhet og helse har ikke vært en driver for teknologiutviklinga i fiskeri. Fiskerne gjør sitt arbeid under krevende forhold på et bevegelig underlag. Tungt utstyr som skal håndteres i sjøgang er en utfordring for både belastningsplager og akutte ulykker. Fiskerne må involveres i utvikling av teknologi, slik at det utvikles løsninger som gjør en reell forskjell i deres hverdag. Sikkerhet og brukervennlighet kan inngå som et designpremiss i langt større grad enn i dag. Et eksempel her er fiskeren som fremhevet at redusert støy var den største fordelen med sin hybridsjark med elmotor. Ny teknologi kan også bidra til å redusere konsekvensene av ulykker – et eksempel som er under utvikling er løsninger for nødstopp på motor og automatisk varsling ved fall over bord.

Systematisk sikkerhetsjobbing

Vi er enige med ministeren i at systematisk sikkerhetsjobbing er veien å gå. For å lykkes med nullvisjonen i fiskeflåten, må vi ta utgangspunkt i det fiskerne gjør for å håndtere risiko i det daglige, og anerkjenne at gode tiltak dreier seg om mer enn fiskernes holdninger.

Til tross for høye ulykkestall kom myndighetskrav til systematisk sikkerhetsarbeid sent i fiskeri sammenliknet med andre yrker. For å finne flere gode tiltak, er det behov for kunnskap om hvordan sikkerhetsstyringen fungerer i dag, og hvilke sikkerhetsbarrierer som finnes om bord. Både forskning og myndighetstilsyn er en viktig del av dette. Sjøfartsdirektoratets «Sjekk sjarken» kampanje er et godt eksempel på en tilnærming som fremmer dialog og veiledning.

På veien videre må man se på både tekniske, menneskelige og organisatoriske risikofaktorer, og sørge for at tiltak tilpasses ulike flåtegrupper og driftsformer og deres særegenheter. Som Sjøfartsdirektoratet også understreker, blir nullvisjonen en viktig felles plattform for arbeidet som må gjøres for å styrke sikkerheten til havs. Visjonen forplikter!