Når man sitter og hører på den «eldre garde» snakke, så kan det bilde som de beskriver virke som et eventyr. Et eventyr der hvor man kunne ta en «forskningsrapport» for god fisk, og innholdet var bygget på et bredt faktagrunnlag. Et eventyrland der forvaltningen og næringslivet samarbeidet for å skape arbeidsplasser, ringvirkninger og verdier for samfunnet.

Mitt navn er Tobias Rosendal Bech, jeg er en 21 år gammel naturelsker og yrkesfisker bosatt på Tjøme i Vestfold. Min jobb burde ikke være å sitte å lese igjennom en forskningsrapport, for å så peke på alle de feilaktige opplysningene, mangelfulle og misvisende data, men det har jeg altså gjort.

Et eksempel på hvordan man kan drive såkalt «forskning» er: I rapporten «Krafttiltak for kysttorsken». Her snakkes det om steinkobbebestanden i Vestfold, så tar de utgangspunkt i noen sporadiske «kartleggingsforsøk» der hvor de estimerer den totale selbestanden i Vestfold til pluss/minus 300 individer. Samtidig finnes det andre rapporter hvor Statens naturoppsyn har telt 226 individer med steinkobber (sel) på kun en halvtime i ytre Færder nasjonalpark. Dette beviser bare at man kan få de resultatene som man ønsker i en rapport hvis man har «fleksible standarder».

I «Krafttiltak for kysttorsken», blir det også pekt på fangstdata fra 1940-, 50- og 60 tallet der hvor det årlig ble fisket ca. 2000 tonn med brisling. For å så sammenligne dette med dagens fangstdata, uten å peke på konteksten bak fangstdataene. Rapporten utelukker også å peke på at «brisling fisket» er blitt et lukket fiskeri (må ha kvote). Fiskeriet etter brisling er blitt hardt regulert, og fiskesesongen har gått fra å vare i et halvt år, til å nå kun vare i noen få uker.

For å heller ikke snakke om at antall fiskere har gått ned fra et 40-talls båter til det i dag kun er en. Hvordan kan forskerne ta utgangspunkt i historisk fangstdata å kalle dette «dokumentasjon» og «faktagrunnlag» for påstandene sine, når de utelukker helt essensiell informasjon i rapportene sin?

Et annet eksempel på dette er, utdraget nedenfor:

«Vedvarende høyt fiskepress vurderes som hovedårsaken til svekkede fiskebestander og endringer i det marine miljøet.»

Rapporten som blir lagt til grunn for denne påstanden er en internasjonal artikkel om fiskeriforvaltning som ikke har noen relevans for Norsk fiskeriforvaltning. Globalt estimat: 33 % utkast, 22 % ulovlig/urapportert osv.

Hvordan kan det ha seg at rekefisket langs Skagerrak-kysten og i Nordsjøen har klart å bli klassifisert som MSC miljøsertifisert i en årrekke, hvis rekefisket langs Skagerrak-kysten blir drevet på en slik uaktsom måte som forfatterne bak «Krafttiltak for kysttorsken» prøver å fronte det som? Særlig når et MSCs miljømerke på et sjømatprodukt innebærer at:

  • Det kommer fra et fiskeri som er blitt uavhengig sertifisert i henhold til MSCs vitenskapsbaserte standard for miljømessig bærekraftig fiske.
  • Det er fullt sporbart til et bærekraftig fiskeri.

Det er allikevel ingen hemmelighet at når alt kommer til alt, så er fisket på Skagerrak-kysten svært bærekraftig og det foregår mange spennende innovasjonsprosjekter i næringen, for å ikke snakke om at det skaper store ringvirkninger. En gjennomsnitts fisker i Norge skaper verdier for ca. 1,7 millioner kroner per år.

I 2019 var det registrert 414 yrkesfiskere fra svenskegrensa til og med Telemark. Sintef har beregnet at disse arbeidsplassene skaper 886 årsverk i tilknyttet næringsliv, altså 1300 årsverk totalt. Fartøyene i dette området hadde omsetning (førstehånd) på 226,3 millioner kroner i 2020. Sintef beregner at dette genererer omsetning for 1,1 milliard kroner i tilknyttet næringsliv per år (ringvirkninger).

Tar politikerne rapporten «Krafttiltak for kysttorsken» for god fisk, og stoler blindt på Havforskningsinstituttets gode rykte og renomme, og dersom forslagene i rapporten blir lovfestet, vil fiskerinæringen langs Skagerrak-kysten tilnærmet forsvinne, og tilnærmet alle arbeidsplassene og verdiskapningen som følger med også forsvinne. For å ikke snakke om at tilgangen på fersk lokal sjømat slik som sjøkreps og reker i østlandsområdet vil forsvinne!

La oss ikke ta forhastede beslutninger, beslutninger som vil ødelegge en hel næring. La oss ikke fatte irreversible beslutninger som er fattet på et misvisende og uriktig faktagrunnlag.

La oss skape flere fremtidsrettede næringer, ikke regulere i hjel et samfunnskritisk og bærekraftig fiskeri!