Jeg hadde nettopp vært på «Midsundkonferansen» og holdt et innlegg som jeg har kalt «Sølvbryllup». Omtrent så lenge har strukturordninger vært betegnelsen som har omfattet alle grep fiskeriforvaltningen har tatt for å ha en viss styring med utviklingen i fiskeflåten.
I den grad noe av det jeg skriver her og sier der om strukturering kan oppfattes som kritikk av departementet, er det jo relevant å minnes om at jeg hadde en ganske fremskutt rolle i departementet i 14 av de 25 årene. (Johán Williams er tidligere ekspedisjonssjef, Fiskeridepartementet).
Lite nytt?
I mellomtiden er «Kvotemelding 2» kommet i format av 4 temanotater, som drøfter uten å ta stilling. I en Ieder i Fiskeribladet tolkes dette som at det ikke vil komme noe særlig substans og at Stortinget derfor på nytt bare vil måtte forholde seg til de forslagene som allerede er fremmet og behandlet i innstillingen til Kvotemeldinga fra Solberg-regjeringen, som ble lagt frem 21 juni 2019 og behandlet 7 mai 2020.
Det kan jo likevel få et annet utfall enn i 2020 ettersom stortingsflertallet er et annet. Men om der er et annet strukturpolitisk flertall, er langt fra sikkert. Partiene Rødt og SV er de tydeligste motstanderne mot hovedlinjene som i all hovedsak har ligget fast i Strukturordningene siden 2001. Det er et stalltips at Mørebenken kan bli beilet til.
Rugemor i åtte år
Hvis vi ser på tidsløpet som vi fortsatt ikke har sett enden på ser det slik ut:
- 19.6.2015 Eidesen utvalg nedsettes og den 14.12.2016 leveres NOU rapport som umiddelbart sendes ut med 28.4.2017 som høringsfrist.
- 11.12.2017 ber Stortinget om en melding om struktur.
- 14.5.2018 er høringsfrist for departementets suppleringsnotat «sjarkens rolle»
- 21.6.2019 fremmes St.meld. 32 «Kvotemeldinga» som så først 7.5.2020 Stortingsbehandles.
- 19.6.2020 fremmes en lovproposisjon for å kunne følge opp Stortingets ymse vedtak.
- 25.11.2020 Høringsfrist en ny delrapport om grupper kyst
- 12.10.2021 sendes ut ytterligere et deltema på høring vedr. kvoter mm med frist 31.3.22
- 30.6.2022 Kvotemelding 2 sendes ut i form av 4 deltemanotater med høringsfrist 6.10.2022¨
Så i vel seks år ruget Aspaker Sandberg Nesvik Sivertsen Ingebrigtsen på sitt etter hvert nokså stroppent strukturegg. Fiskeri- og havminister Skjæran har overtatt men risikerer, slik det er i naturen når man ruger på annens egg, at han får en gjøkunge å bale med.
Planen slik kommunisert av Fiskeri- og havminister Skjæran er at St.meld. fremmes for Stortinget før årsskiftet 2022/2023
Behandles i Stortinget i Vårsesjonen 2023. Eller ikke. Det er kommunevalg i 2023. Dette er ingen vinnersak for regjeringspartiene.
Strukturstopp og full fart
Da Helga Pedersen tiltrådte som Fiskeri- og kystminister høsten 2005 ville hun ha en gjennomgang av de strukturordningene som var igangsatt i forrige 4-års periode (Svein Ludvigsen). Og hun beordret strukturstopp. Til høye skrik fra halve kysten. Men så gikk det unna.
6. januar 2006 ble utvalg oppnevnt. 7 måneder senere den 19. august 2006 ble NOU overlevert. 7 måneder deretter, den16 mars 2007, ble stortingsmeldingen fremmet og etter snaut 3 måneder, den 7 juni 2007, ble den behandlet av Stortinget.
Hele prosessen tok nøyaktig 17 måneder.
Da fiskeriminister Aspaker 19. juni 2015 oppnevnte sitt strukturutvalg ble formålet kommunisert slik:
– Hvis vi retter blikket langt fremover så har vi to alternativ. Vi kan enten fortsette som nå der vi ved jevne mellomrom øker kvotetakene, og bøter på den manglende fleksibiliteten gjennom lapping og enkeltstående nye ordninger. Eller vi kan gjøre en grundigere vurdering av hele kvotesystemet for å se om det kan finnes alternative modeller som både kan legge til rette for god lønnsomhet for flåten og økt fleksibilitet for aktørene. Det ansvarlige valget er å gjøre det siste, sier fiskeriministeren (Aspaker).
Eidesen-utvalget leverte sin NOU 14 desember 2016 – det var 18 måneder etter oppnevningen. Departementet brukte så 30 måneder (to og ett halvt år) før meldingen den 21. juni 2019 ble fremmet for Stortinget. Som i sin tur brukte nær 11 måneder før den ble behandlet.
Hele prosessen tok 59 måneder.
Hvordan forklarer vi at i det ene tilfellet brukte departementet 17 måneder, i det andre tilfellet 59 måneder, som er tre og en halv så lang tid, på to likt organiserte prosesser, som også behandlet samme tematikk?
Kontinuiteten i departementet har vært god slik at medarbeidere som var involvert i 2006-prosessen også var bidragsytere i 2015-prosessen. Det er ikke administrativ kapasitet i 2005 sett i forhold til departementets kapasitet i 2015 som er forklaringen.
Sikrer fremdrift
Prosessen startet med oppnevning av Eidesen-utvalget i juni 2015 – Elisabeth Aspaker var fiskeriminister. NOU'en ble overlevert i desember 2016, Per Sandberg var fiskeriminister. I juni 2019 ble meldinga fremmet for Stortinget, Harald T Nesvik var fiskeriminister. I mai 2020 ble meldinga behandlet i Stortinget – Odd Emil Ingebrigtsen var fiskeriminister.
Det er klart at det er en fordel for fremdrift at arbeidet kan drives frem uten forstyrrende statsrådsskifter. På den annen side har departementet arbeidsmodeller som sikrer at der er fremdrift i forvaltningsarbeidet i stor grad uavhengig av statsrådsskifter.
Jeg vil derfor påstå at 17 versus 59 måneder heller ikke skyldes de hyppige skiftene av fiskeriministre etter 2014.
Da Helga Pedersen satte i gang arbeidet med nytt strukturordningsregelverk, stoppet hun opp strukturering etter de eksisterende reglene. Næringen ble «hysterisk» og det ble maktpåliggende å holde tempo for alle, og særlig for departementet/statsråden, å levere det nye strukturregelverket uten forsinkelser.
Da Elisabeth Aspaker satte i gang sitt strukturarbeid, var det ingen store spenninger i næringa knyttet til de gjeldende reglene. Siden det heller ikke ble iverksatt noen form for strukturpause eller noe annet som reduserte effektiviteten i de igangsatte strukturordningene, kunne næringsutøverne fortsette å strukturere etter de ordningene som var på plass i 2015 og som fortsatt er i funksjon i 2022.
I opposisjon
I behandlingen av innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes (innst. 41 S (2017–2018) om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken, ble følgende vedtak fattet:
- Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.
- Dokument 8:21 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken – vedtas ikke.
Det er vel å merke seg at mindretallet som stemte for en strukturpause, besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Det struktureres og det struktureres
Tvert imot kan man si, så fortsatte departementet å øke frihetsgradene i struktureringsreglene mens Eidesen-utvalget var i gang og likeledes mens man balet med stortingsmeldingen. Dette ble også kommunisert til Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.
I denne perioden hvor det er arbeidet med ny strukturpolitikk for fiskeflåten, fra Eidesen-utvalget ble nedsatt, har Regjeringene Solberg I og Solberg II ikke bare latt struktureringen ufortrødent fortsette uberørt av så vel NOU-en i 2016 som meldinga i 2019. I proposisjonene for 2015, 2016, 2017 og 2018 informeres Stortinget om at:
- Kvotetakene i strukturkvoteordningen for pelagisk trål er økt
- Kvotetakene i fartøysgruppene torsketrål og ringnot er økt.
- Reglene om fylkesbindinger ved strukturering endret til å bli en landsdelsordning.
- Struktureringsprosessen i havfiskeflåten er forenklet og avbyråkratisert
I seks år fra 2015 til 2021 er det utredet og beskrevet, fremmet og besluttet hvordan fremtidens kvoteordninger og strukturpolitikk skal bli. Stortinget har fattet en rekke vedtak. Endog Riksrevisjonen har formulert seg svært kritisk om den løpende struktureringen. I de samme seks årene er strukturordningene bare videreført uten bremser og endog liberalisert.
SV foreslo strukturpause frem til Stortinget hadde fått behandlet den kommende Stortingsmeldingen. AP og SP støttet forslaget, men flertallet, H, FRP, V og KRF, stemte ned forslaget og struktureringen har kunnet fortsette.
For hvert år som går øker struktureringsgraden og fartøy etter fartøy i gruppe etter gruppe blir fullstrukturert. Handlingsrommet for ny politikk blir mindre og mindre. Det er ikke lett å se hvilke nye strukturgrep Regjeringen Støre/Skjæran skal kunne ta.
Det er erfart at en strukturpause gir stort engasjement og impulser som er befordrende for nye løsninger. Ap, Sp og SV var i 2017 for en strukturstopp, men var da i mindretall i Stortinget. Nå har de samme tre partiene flertall. Hvorfor iverksetter ikke flertallet den strukturstoppen nå? Hvorfor viderefører AP/SP-regjeringen – i minst to år – en ordning man ønsker å endre?
Hvorfor eller derfor
Stortinget er gjennom proposisjoner og meldinger løpende blitt orientert om strukturordningene og de endringer som løpende er foretatt Vi kan trekke den konklusjon at Stortingsflertallet er tilfreds med de strukturreglene som i dag gjelder. At regjeringen og stortingsflertallet ikke setter en strukturpause mens det arbeides ned en melding som skal forme en ny strukturpolitikk, kan ikke tolkes på annen måte.
Denne gjennomgangen av «strukturhistorien» vil bli fulgt opp med to innlegg av henholdsvis jussprofessor Svein Kristian Arntzen og av meg hvor vi begge med ulike innfallsvinkler vil se spesielt på forskjellsbehandlingen mellom båter over og under 11 metersgrensen.
