I min hånd sitter jeg med et stykke papir. Det er datert tilbake til 1985 – lenge før jeg var påtenkt. Brevet er fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning). De ønsker min far, Harald Kristoffersen med flere, lykke til med planer om å etablere oppdrettsanlegg for laks på land på Nesodden.

Jeg føler jeg trygt kan påstå at Harald var en mann langt forut for sin tid. Det står i sterk kontrast til en pappa som ringte for å få steg for steg veiledning i hvordan han skulle betale sin parkering på app.

Min far, Harald Kristoffersen, født 8. september 1951, sovnet stille inn på Solvang i Oslo fredag 25. juni 2021. Harald hadde kjempet en lang og tung kamp gjennom et utall av lidelser. Vi var i det lengste sikre på at han skulle stå denne av (denne også).

Oppvokst og senere med base på Ulvøya i Oslo – Harald har med noen få års unntak vært fisker hele livet. Først som mannskap om bord hos sin far, akkurat som hans far før han og hans far før det igjen, og så videre. Etter hvert skaffet Harald seg eget fartøy og tok med seg sin far som mannskap.

Harald hadde flere fartøy gjennom sitt yrkesaktive liv. De fleste mindre kystfartøy. Han begynte med brislingfiske i Oslofjorden og fortsatte med reketråling – både med base i Oslo og i Vadsø. Noen kjenner han, flere har hørt om ham. Kanskje omtalt som en kranglefant av noen. Men Harald var ikke en kranglefant – Harald gikk i kamp for dem som trengte det. Han gjorde det særlig når han var skråsikker på at det var snakk om urettferdig behandling. Harald var ikke en kranglefant – han var en kriger.

Harald var også veldig opptatt av rekruttering av unge til fiskerinæringa – særlig i Oslo. Selv om Oslofjorden var marginal i et fiskeriperspektiv, var det så viktig for folks inntrykk av fiskerinæringen i Norge. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag, uten ham. Vi var sjelden enig, men det er påfallende hvor mye jeg tar med meg fra Harald.

Harald hadde en nærmest unaturlig sans for rettferdighet og en stå-på-vilje, som jeg tror jeg ikke kommer til å se i noen andre noensinne. Jeg kommer ikke til å ta i en fastnøkkel, en syrefast sprengskive, en bøtenål, eller Tec-7 uten å minnes Harald. Dette til tross for at han av og til hadde minst ti tommeltotter og hans spesialitet snarere var å snurpe enn å bøte.

Selv om det er så mye mer jeg ville skrevet, tror jeg det blir med dette. Takk for alt, pappa!

Harald begraves fra Vålerenga kirke torsdag 8. juli kl. 11:00. Det er etablert en minneside for Harald på gravferd.no for dem som ønsker å skrive noen ord eller tenne et digitalt lys.