Koronaen påvirker førstehåndsprisene på torsk i stadig mindre grad. Det forklarer hvorfor førstehåndsprisene på fryst torsk fisket med trål stiger.
Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring og grunnmuren i kontantstrømmen til fartøygruppen torsketrål. Ferske tall fra Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag (Surofi) viser en prisoppgang for fryst torsk fisket med trål for andre måned på rad.
I Norges Råfisklag har førstehåndsprisen på fryst torsk over 2,5 kilo steget sammenhengende siden februar og hittil i juni er prisene høyere enn i mai. Det antyder at vi gradvis vender tilbake til normalen, selv om koronaen fortsatt påvirker etterspørselen etter torsk negativt.
Fordi prisen på fryst torsk har begynt å stige, er det relevant å se nærmere på hva som har skjedd med prisen siden verden stengte ned for å få kontroll på koronaviruset, og hva som skjer når stadig flere blir vaksinert.
Torskeprisen var rekordhøy før pandemien. Koronaen bidro til et kraftig prisfall, noe som ofte skjer under en krise. Etterspørselen falt da verden stengte ned, og prisene falt fra måned til måned fra mars i fjor til og med juni i fjor.
Det skjedde fordi mange restauranter stengte dørene eller reduserte kapasiteten betydelig for å overholde lokale smittevernregler. Samtidig holdt mange forbrukere seg hjemme for å unngå smitte. Økt salg i dagligvarehandelen var ikke nok til å kompensere for et svakere horeca-marked.
I fjor sommer og tidlig høst fikk torskeprisen en opptur, fordi tilbudssiden var stram, som følge av at havfisklåten hadde fisket mye av fjorårets torskekvote allerede i første kvartal. Det førte til en prisvekst fra juli til og med oktober. På grunn av økt tilbud falt prisene fra november i fjor til og med mars i år.
I mars var førstehåndsprisen på fryst tråltorsk i Surofi 28 prosent lavere enn under pristoppen før pandemien. Det er grunn til å tro at prisbunnen på torsk i Surofi ble nådd da, fordi tilbudet av torsk fra vinterfisket i Nord-Norge var høyt og relativt få torskekonsumenter var vaksinert.
De to siste månedene har imidlertid torskeprisen krabbet oppover i Surofi. I april og mai var det en prisoppgang på første hånd på henholdsvis 9 og 12 prosent. Tall fra Råfisklaget antyder at prisbunnen på torsk ble nådd allerede i februar.
I takt med at stadig flere forbrukere vaksineres og flere restauranter åpner opp eller øker kapasiteten, har prisstigningen startet. Med oppgangen de to siste månedene er nesten halvparten av prisnedgangen tatt igjen for torsken mellom 2,5 og 6 kilo, men den aller største og den aller minste torsken henger fortsatt etter.
Koronaen har vært og er først og fremst en medisinsk og humanitær krise. Nå som flere er vaksinert og smitteverntiltakene færre, øker etterspørselen raskere enn under andre kriser, fordi man ikke har noen skjevheter i økonomien som man skal rette opp i.
Samtidig er kjøpekraften stimulert av offentlige støttepakker, lavere renter og økt sparing. Prisnedturen vil derfor være av kortere varighet enn under andre kriser. Eksempelvis falt fangstinntektene fra torskefisket kontinuerlig fra 1999 til 2003, da den asiatiske finanskrisen, den russiske skattekrisen, IT-boblen og terrorangrepet på USA 11. september 2001 alle påvirket verdensøkonomien negativt.
Hvis vi legger prisnivået før koronaen til grunn, skal førstehåndsprisen på fryst torsk fisket med trål stige med ytterligere fem kroner i Surofi.
For den aller minste og den aller største torsken vil prisoppgangen være høyere, fordi avstanden til prisnivået før pandemien er større. Siden bunnen i mars har prisene steget med nesten fire kroner.
På kort sikt vil kvoterådene som kommer 15. juni, ha en betydelig effekt på prisbildet. Foreløpig informasjon tyder på at torskekvoten faller neste år, en slik informasjon har tidligere løftet prisnivået.
Den ferske torsken som kystflåten fisket i vinter, ble saltet og tørket på lave priser. Hvordan det vil påvirke prisutviklingen, er fortsatt usikkert, men ofte kommer prisoppgangen på foredlede produkter senere enn prisoppgangen på råvarer som fryst, sløyd og hodekappet torsk.
Denne torsken kan imidlertid skape noe turbulens i markedet, fordi klippfiskindustrien er en av de viktigste kundegruppene til havfiskeflåten. Det er imidlertid fortsatt all grunn til å tro at markedet gradvis normaliseres, og at prisene i desember i år vil være i nærheten av prisene i desember i 2019.
Det vil fartøygruppen torsketrål profittere på, fordi fartøygruppens restkvoten for torsk er på 79.000 tonn i år, mot 51.000 tonn på samme tid i fjor.
Pandemien har vært en medisinsk og humanitær krise som førte til et «krakk» i torskeprisen. I takt med færre smitteverntiltak klatrer prisen nå oppover. Skal vi tro på historien, vil førstehåndsverdien gradvis øke fram til neste krise. Når den kommer, er det imidlertid ingen som vet i øyeblikket.
