Internasjonalt er havvind blitt en stor industri, og havvindutbyggingene i sørlige Nordsjøen har pågått i 30 år.
I Europa har havvind vært en del av energimiksen i 20 år, og siden havvind regnes som viktig for det grønne skiftet, så bygger nå europeiske havvindaktører ut i stor skala.
Norge har også forpliktet seg til betydelige reduksjoner av utslipp av CO₂ og havvind vurderes som ett bidrag til å erstatte fossil energiproduksjon og oppnå utslippsreduksjon. Med de internasjonale forpliktelsene til utslippsreduksjon vil havvindindustrien vokse også i Norge.
Per i dag er det lyst ut to områder for havvind på norsk sokkel, Sørlige Nordsjøen II og Utsira Nord. Disse to feltene, hvor det er planlagt en installert effekt på 4.5 gigawatt (GW), ventes å komme i drift rett etter 2030. Til sammenlikning har Norge i dag en installert effekt i våre vannkraftverk på 33 GW, og vår utbygde vindkraft på land har en installert effekt på vel 4 GW.
Globalt var det i 2021 utbygd en installert effekt på 33 GW havvind.
Vern om biologisk mangfold og miljø
En utnyttelse av de muligheten som ligger i denne formen for fornybar energi forutsetter at Norge lykkes i å ivareta sine forpliktelser om vern om biologisk mangfold samt våre ambisiøse mål for en bærekraftig havforvaltning.
Norge har forpliktet seg til å rapportere om «god miljøstatus» på de ulike delene av økosystemet, hvor de mest aktuelle parameterne i denne sammenhengen er tilstanden på havbunn, spredning av undervannsstøy eller annen energi (for eksempel elektromagnetiske felt) samt tilstanden til dyrelivet.
Norge rapporterer innen det europeiske systemet OSPAR (Konvensjonen for bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren). Alle delene i det norske forvaltningssystemet er forenelig med det europeiske Havdirektivet (Marine Strategy Framework Directive).
Sameksistens
I tillegg til vern om viktige naturkvaliteter er det viktig at Norge kan oppnå en positiv sameksistens mellom havvind og andre havnæringer, som er avgjørende for fremtidig energi- og matproduksjon samt norsk verdiskaping og eksport. Sameksistens innebærer ikke bare «fravær av konflikt».
Det kan også være positive synergier mellom havvind og andre næringer. Eksempler på dette er bruk av havvind til elektrifisering av norsk sokkel samt positive synergier mellom havvind og havbruk rundt felles bruk av baser/infrastruktur, utstyr og logistikk/sjøtransport.
Mangel på positiv sameksistens knyttes ofte til frykt for negative miljøeffekter og negative effekter på annen næringsaktivitet.
Havvindnæringen i EU og USA har allerede blitt pålagt å dokumentere at deres aktivitet ikke har negative effekter på marine økosystem, fiskebestander og fiskeriaktivitet. Det samme vil gjelde i Norge, og det mangler ikke på krav om slik dokumentasjon fra norske aktører som er skeptiske til havvind.
Dette kommer per i dag i særdeleshet fra fiskerinæringen. Hva er så kjernen i konflikten mellom fiskeri og havvind i Norge? Er det snakk om en reell konflikt i betydningen at havvind vil være til betydelig ulempe for fiskeriaktivitet eller er vi vitne til «en storm i et vannglass»?
Arealbeslag og effekter på fiskeriaktivitet
Fiskerinæringen frykter at havvindparker vil være til hinder for utøvelsen av fisket pga. store arealbeslag, og at parkene kan ha negativ påvirkning på havmiljø og kommersielle fiskearters gyte- og oppvekstmiljø. Ifølge Norges Fiskarlags høringsuttalelse til Olje- og Energidepartementets Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader om vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergiloven og havenergilov-forskriften, så opplever fiskerne at det reelle arealet en havvindpark legger beslag på er større enn det faktiske arealet for parken som oppgis.
Vindparker til sjøs (dvs. en samling av vindturbiner) omfatter ikke bare turbinene med forankringer, men også kabelforbindelser i sjøen og til lands, installasjoner for trafoer og energilagring, samt trafikk av båter med vedlikeholds- og tilsynsoppgaver til/fra parkene og inne i parkene.
Fiskeriene har ofte blitt ekskludert fra høstingsaktivitet i områder med vindparker. Noen anlegg har imidlertid blitt utformet på en måte som muliggjør fiskeriaktivitet mellom turbinene og for å unngå negative effekter på gyte- og oppvekstområder.
Mulige begrensninger på fiskerinæringens høstingsaktivitet vil dermed ikke bare dreie seg om hvor vindparkene skal plasseres, men også om infrastrukturen rundt og adgangsbegrensninger samt spesifikke aktivitetsrestriksjoner.
I arbeidet med forvaltningsplanene for norske havområder har det i forbindelse med havvind blitt anvendt en metode for beregning av arealbeslag som er hentet fra beregninger av arealbeslag fra petroleumsinstallasjoner i forbindelse med utøvelse av trålfiske.
Effekter på marine økosystem
Siden et vindkraftverk henter energien fra vinden, vil det følgelig medføre av vinden i det aktuelle området dempes og det skapes gradienter i vindstyrken.
Studier fra grunne havområder i sørlige Nordsjøen har vist at dette kan føre til endringer i strømforhold i overflatevannet innen vindparkens areal og langs randsonene. Resultatet kan bli etablering av vertikale havstrømmer. Studiene har vist både økt og redusert biologisk produksjon som følge av disse vindkraft-induserte vertikale strømmene.
Resultatet kan bli økt biologisk produksjon ved at næringsstoffer fra havbunnen bringes opp i overflatevannet. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til hvordan endring i saltholdighet og temperatur i kjølvannet av disse vertikale strømmene vil påvirke drift av fiskelarver og plankton.
Både flytende og bunnfaste havvind-installasjoner vil kreve mindre eller større inngrep på havbunnen i konstruksjonsfasen.
Gjennom dette vil etableringen av en havvindpark kunne endre det naturlige habitatet for bunndyr ved at det tilføres tredimensjonale, harde substrater på havbunnen.
Effekter på kommersielle fiskebestander
Når det gjelder effekten av havvindparker på kommersielle fiskebestander, er det mangel på studier over tid. I tillegg er mange av de gjennomførte studiene ikke relevante for de store offshore vindparkene som nå er under planlegging.
Det finnes imidlertid flere studier som viser at selve installasjonene og substratene på havbunnen i tilknytning til installasjonene hurtig koloniseres av fastsittende organismer som kan tiltrekke seg fisk og marine pattedyr.
I tillegg mener forskerne å finne at restriksjoner rundt fiskeriaktivitet rundt turbinene vil bidra til en biomasse-økning av lokale fiskearter. Det er for eksempel vist at torsk (Gadus morhua) og skjeggtorsk (Trisopterus luscus) kan ha sterkt forhøyet tetthet ved havvindparker.
Dette gjelder spesielt mindre enn 40 meter fra vindturbinene hvor tettheten kan være 100 ganger høyere enn i referanseområdene. Vindparkene vil altså kunne bidra til en økning av både biologisk mangfold og biomasse.
Det finnes imidlertid lite kunnskap om de økologiske effektene fra vindturbinene på bløtbunns-arter og lite kunnskap om risikoen for at vindturbinene kan bidra til spredning og etablering av fremmede arter.
Behov for en nyansert debatt
Havvind er en ny industri i Norge, og det er derfor fortsatt begrenset med studier fra våre havområder. Men de studiene som vi har fra nasjonal og internasjonal forskning, peker på både positive og negative effekter på marine økosystemer og fiskebestander fra havvindparker. Disse nyansene gjenspeiles i liten grad i dagens debatt rundt havvind og fiskeri.
Litt flere nyanser, økt anvendelse av eksisterende kunnskap samt igangsetting av ny forskning, ville gagne debatten. Kanskje vil vi med en mer faktabasert diskusjon kunne se en bevegelse fra sterk storm til laber bris i relasjonen havvind-fiskeri i havnasjonen Norge?
