Havvind gir økt strømpris – fiskeriene ofres

Fiskeflåten har over tid levd side om side med norsk olje- og gassnæring, og det må erkjennes at det ikke bestandig har vært konfliktfritt. Man har likevel fått til en form for sameksistens som begge parter kan leve med. N

år det gjelder planer og prosessene rundt etablering av vindkraftverk i norske havområder, må vi imidlertid erkjenne at vi ser langt større utfordringer og problemer i sikte, når det gjelder fiskeflåtens fremtid og de ulike fiskebestandenes mulige fremtidige beskaffenhet.

Kunnskapsløse beslutninger. Det er svært alvorlig at de fleste av våre politikere allerede ser ut til å ha konkludert med at det skal etableres vindkraftanlegg i våre havområder, uten at de samtidig har skaffet til veie kunnskapsgrunnlag om mulige skadevirkninger etableringene vil kunne medføre for fiskebestander og det biologiske livet i havet.

At etablering av vindkraftanlegg til havs vil være arealkrevende og i stor grad vil legge beslag på store og viktige fiskefelt, ser heller ikke ut til å bekymre våre politikere i nevneverdig grad.

Mer kunnskap må på plass. Fiskebåt har vært tydelig på at etablering av nye næringer i viktige fiske, gyte- og oppvekstområder i et føre var perspektiv ikke må etableres, uten at tilstrekkelig kunnskap om virkninger etablering vil kunne medføre for fiskens biologiske forhold, utøvelsen av fiskeriene og andre viktige samfunnsmessige hensyn er kartlagt.

Fiskebåt registrerer en unnfallenhet fra myndighetene til å kartlegge, bevilge midler og iverksette forskning på mulige skadevirkninger etablering vil kunne medføre. Vi har påpekt viktigheten av at man i et bredere perspektiv utreder den samfunnsmessige nytte og kostnad etablering av vindkraftverk til havs vil ha, og hvilke betydning etableringen vil kunne få for norsk næringsliv og samfunnet for øvrig.

Økte strømpriser. Strømprisene har økt vesentlig og vil kunne øke ytterligere ved bruk av havvindkraft og bygging av hybridnett. En slik utvikling vil svekke norske bedrifters konkurransekraft, og på sikt føre til bortfall av norske arbeidsplasser. I Fiskeribladet den 6. januar 2022 kunne vi lese at hvitfiskaktører på landsiden uttrykker bekymring for dagens høye strømpriser.

I forbindelse med etablering av vindkraftverk til havs har flere mulige utbyggere klart gitt uttrykk for at en utbygging vil være avhengig av at det samtidig etableres et hybridnett av strømkabler i tilknytning til vindkraftanleggene.

Hybridkablenes formål er å knytte sammen vindkraftanlegget til strømnettet på det norske fastlandet og til det europeiske strøm markedet. Hybridnettets funksjon er å sikre stabilitet i eksporten av vindkraft ved å bruke den norske vannkraften som utjevningskraft i perioder hvor vindkraftanleggene ikke produserer tilstrekkelig med strøm for eksport til Europa.

Vedvarende, høye norske strømpriser. En slik tilknytning mellom vind og den nasjonale vannkraften vil kunne føre til vedvarende norske strømpriser på et høyt europeisk nivå. Det er gjerne på kalde dager at vindkraftanleggene ikke produserer nok strøm grunnet lite vind, og utbyggerne mener da at det må brukes norsk vannkraft som utjevningskraft gjennom et slikt hybridnett. På kalde dager vil det norske forbruket øke og ytterligere forsterke prisveksten vi har sett i det siste.

I likhet med andre aktører er vi ikke i tvil om at planlagte hybridnett som nå ønskes etablert i forbindelse med bygging av vindkraftverk til havs, må betraktes som nye eksportkabler for strøm til Europa.

Det er på tide at varselklokkene ringer hos våre beslutningstakere

Hvis ikke norske politikere tar fiskerinæringens bekymringer på alvor når det gjelder behovet for mer kunnskap før storstilt utbygging av vindkraftverk til havs, er det stor sjanse for at viktige fiskebestander og næringens evne til å høste på ressursene settes i fare.

Fiskebåt har i forbindelse med området Sørlige Nordsjø II, særlig fremmet bekymring for nøkkelarten tobis. Hvis tobisbestanden påvirkes i negativ forstand, vil dette medføre alvorlige konsekvenser for andre fiskearter og sjøfugl i Nordsjøen. Konsekvenser som støy og vibrasjoner fra vindturbinene kan medføre, særlig for vandrende bestander som sild og makrell, er områder vi også har påpekt som viktige å få utredet grundig. Vi kan ikke risikere at disse bestandene endrer vandringsmønster og skyr norske havområder på grunn av støy fra vindturbiner plassert i norske farvann.

Arealbeslagene vindkraftanleggene vil utgjøre på viktige fiskefelt vil føre til store konsekvenser for fiskeflåtens evne til å drive et fornuftig og energieffektivt fisk.

Det grønne skifte. Det er dårlig nærings- og klimapolitikk å ofre den norske fiskerinæringen til fordel for Tyskland og England. I debatten om storstilt utbygging av vindkraftanlegg til havs er den største begrunnelsen det grønne skiftet. Det man åpenbart hopper bukk over, er at den norske fiskeflåten høster på den mest klimavennlige maten sammenliknet med annen matprotein når man ser hen til utslipp av CO₂ per kilo matprotein.

Man later til å glemme at det fremover vil være et økende behov for mat til verdens befolkning. Det er derfor svært dårlig klima- og næringspolitikk å fordrive og svekke den norske fiskeflåtens evne og mulighet til å høste på evigvarende fiskeressurser.

Ambisjonene til de fleste norske politikere når det kommer til utbygging av vindkraftverk, overgår åpenbart det som er nødvendig for å sikre kraft til nasjonale formål. Når politikerne likevel velger å bygge ut og gamble med fremtiden til en hel næring ved å sette viktige fiskebestander i fare, legger i realiteten våre politikere fiskerinæringen og viktige fiskeriressurser som innsats i potten når de skal bidra til at Europa, herunder spesielt Tyskland og England skal nå sine klimamål gjennom å importere norsk strøm.