Svarene uteblir og spørsmålene tones ned i iveren etter å gjøre havvind til et nytt, norsk industrieventyr.

Havvind skal redde oss fra dyre strømpriser i framtiden og bidra til at klimaregnskapet går i riktig retning. Hvilke konsekvenser det kan få for livet i havet og fiskeriene, er som regel ikke en del av diskusjonen. Heller ikke er det høyt prioritert forskning.

Kjersti Sandvik Foto: Eivind Senneset

Forskningsrådet avslo nylig søknad om midler til å forske på konsekvenser av den nye havvindparken til Equinor på Hywind Tampen. Et prosjekt som imidlertid fikk støtte, 56 millioner kroner, var prosjektet «ImpactWind Sørvest», som skal «muliggjøre raskere utbygging av havvind», ifølge Norce. Her står det riktignok at mulig arealkonflikt skal konsekvensutredes, men før man utreder konsekvensene, må man vite hvilken påvirkning vindkraft kan ha.

Forskningsrådet har ansvar for at prosjektene de støtter har en nødvendig bredde. Særlig viktig er det når store, samfunnsøkonomiske interesser og verdier står på spill.

Og når Sintef denne uken inviterer 13 forskere og en minister til et fullpakket program om havvind, er ikke forholdet til livet i havet på listen av tema.

Her er tema for årets DeepWind konferanse:

  • Nye turbiner- og generatorteknologi
  • Nettilkopling, systemintegrasjon og energilager
  • Metrologi til havs
  • Drift og vedlikehold
  • Installasjon, understell og materialer
  • Optimalisering av vindparker
  • Styring av vindparker
  • Eksperimentell testing og validering
  • Bærekraftig energiutvikling

Dette er en konferanse med fokus på teknologi, effektivitet i energiproduksjon, operasjonelle forhold og vedlikehold, pluss et ørlite program på bærekraft. Hvordan ny teknologi virker på omgivelsene der den skal plasseres, utelates som et av temaene på konferansen.

Sintef definerer seg som et uavhengig forskningsmiljø, som lever av oppdragsforskning, men får også betydelig offentlig støtte. Plikter ikke deres uavhengighet til å belyse hele problemstillingen knyttet til havvind?

Fiskeribladet tok kontakt med Sintef for å høre om de har vurdert å ha med hvordan fiskeri og havvind vil fungere sammen som en av postene i programmet. John Olav Tande, sjefforsker og ansvarlig for konferansen, sier han veldig gjerne skulle hatt mer om på fiskeriene på konferansen. Fraværet skyldes, ifølge ham, like mye at de som forsker på dette temaet ikke har meldt sin interesse for å delta på konferansen.

Forskningsinstitusjonen sender ut brede invitasjoner om å delta. Det er opp til forskerne å dele sin kunnskap.

Mulig det er sånn det foregår, men når konferansens tema utelukkende ser ut til å dreie seg om teknologi og energiutvikling, er det kanskje ikke så rart at havforskerne på fiskeri ikke umiddelbart ser at de passer inn på programpostene.

Havforskningsinstituttets klare råd når det gjelder utbygging av havvind er å gjøre «grundige forundersøkelser av områdene før utbygging, samt overvåking av både fysiske og biologiske endringer under drift og etter avvikling av anleggene.»

Fiskeriene er sjelden tema når havvind diskuteres. Det gjelder også i offentlige debatter. Det bør ikke kun være opp til forskerne som kan noe om dette å melde seg på debatten. De må inkluderes med største selvfølgelighet.

Fiskerne må kunne kjenne seg trygge på at deres næring ikke trues av nye næringer på havet. Ordet sameksistens kan ikke bare være et pynteord.

Fiskebåt har bedt norske myndigheter om å etablere arealplaner til havs for å sikre sameksistens. De har også bedt om at utlyste områder konsekvensutredes tilstrekkelig og at det bevilges penger til forskning på Hywind-Tampen, som skal etableres i et viktig fiskefelt.

Ingenting av dette er urimelig– tvert i mot, det burde være en selvfølge.

Målet med å involvere fiskeriene er ikke å bekrefte eller bevise at havvind er ødeleggende for denne næringen. Det handler om respekt for andre og at alle involverte parter må tas med.