Dette kommer fram i en juridisk gjennomgang som Motvind Nordvest har fått utarbeidet og sendt til Olje- og energidepartementet i forbindelse med at NVE har gitt utbygger utsatt frist med å starte anleggsarbeidet.
Motvind Norge er en norsk organisasjon som kjemper mot vindkraftutbygging i Norge.
Innlegget er skrevet av Motvind Nordvest ved John I. Myklebust, styreleder, Knut Arne Høyvik, fiskerirådgiver og Anders Svinø, advokat og juridisk rådgiver, Judicia.
Konsesjon for Havsul I er gitt i 2008 etter energiloven og skal dermed behandles som vindkraft på land. Havenergiloven trådte først i kraft 1. juli 2010.
Utbygger later som Havsul I er «offshore» eller «havvind», noe det ikke er. Mye tyder på at de har fått NVE og øvrig forvaltning til å akseptere dette. Havsul I er ikke «offshore» og ikke «havvind».
Havsul 1, som skal bygges 2,9 km utenfor Harøya, nord for Ålesund, regnes som en havvindpark. Det er søkt om en total effekt på 350 MW, og det forventes en årlig produksjon på rett under 1,2 TWh.
Havvind deles som regel inn i to typer: bunnfast og flytende. I konsesjonssøknaden oppgis det at havvind typisk bygges på dybder mellom 40 og 30 meter, og at Havsul-turbinene vil ligge på omtrent slike dybder.
Fellesskapet betaler
Havsul I AS har opplyst at Havsul I-prosjektet får utnytte oljeskatteregimet. Det vil si at om Havsul I AS ikke kommer i skatteposisjon, så vil 78 % av investeringene bli betalt av staten, med andre ord deg og meg, til utbygger (Havsul I AS), som skal eies 100 % av kanadiske Enbridge.
Med en kostnad på rundt 10 milliarder kroner vil det bety rundt 8 milliarder som skal betales av fellesskapet, med andre ord det norske folk. Eller 8 tusen millioner kroner i subsidier for å spille hazard med en fiskebestand av global betydning.
Hvor mye Havsul-prosjektet vil få fra Enova og Nox-fondet vet vi ikke, men utbygginga av vind-industri prosjektet til havs, Hywind Tampen, er subsidiert og betales av det norske folk med hele 90 % av investeringskostnaden.
Føre-var-prinsippet
Mørekysten og fiskebankene er kjent som et av verdens største matfat. Her gyter viktige fiskeslag som torsk, sei og hyse – og Norsk Vårgytende (NVG) sild, en av verdens største fiskebestander.
Konsekvensutredninger på fisk og gyteområder er i svært liten grad gjennomført. Det foreligger ingen konsekvensutredning i det hele tatt, knyttet til gytevandring og gytefelt for sild og øvrige arter. Vår kunnskap om fisk og gyteprosesser er svært mangelfull.
Da må føre-var-prinsippet gjelde. «Nødvendigheten av handling på grunnlag av mindre enn full vitenskapelig sikkerhet for miljøødeleggelser av potensiell irreversibel natur.»
Hensynet til forsvarlig og bærekraftig forvaltning og reproduksjon av våre viktigste fiskebestander må derfor veie tyngre enn hensynet til subsidiert og sekundær vindkraftproduksjon.
Havsul I er bunnfaste vindturbiner i skjærgården på Møre, planlagt i gyteområdet for flere fiskebestander, av disse en av verdens største fiskebestander, Norsk Vårgytende (NVG) sild.
