Mange tror at Norge er verdensmester til å forvalte hav. Kanskje ikke så rart, siden både de som leder landet vårt og næringene langs kysten og til havs ofte bruker de ordene når de er ute og reiser i den store verden.

Riktignok har vi et godt system på plass med egne såkalte forvaltningsplaner for alle norske havområder. Vi har også en havforskning av høy internasjonal klasse som kommer med faglige råd om hvordan vi bør forvalte ressursene i havet.

I tillegg har Norge, gjennom sin lederrolle i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, også kalt Havpanelet, forpliktet seg til å ha 100 prosent bærekraftig forvaltning av egne havområder innen 2025.

Vi må gjøre mer

Likevel blir ikke dette bildet av en verdensmester helt riktig. Miljøfaglige råd blir altfor ofte overkjørt, og vi er i tillegg blant de verste i klassen når det gjelder marint vern. Vi har ikke engang hatt et lovverk som kan verne natur i mesteparten av norske havområder – den naturen som finnes utenfor 12 nautiske mil og hele veien ut til 200 nautiske mil. Det som kalles norsk økonomisk sone. I alle fall frem til nå.

Fredrik Myhre, leder for havteamet i WWF Verdens naturfond Foto: WWF Verdens naturfond

Under FNs havkonferanse i Lisboa forrige uke lanserte klima- og miljøminister Espen Barth Eide og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran nyheten om at Norge skal få på plass en ny lov – en havmiljølov. Denne loven skal gjøre det mulig å beskytte og verne viktig natur i alle norske havområder. For det haster. Frem til i dag har vi bare vernet rundt 1 prosent av havområdene våre til tross for forpliktelsen om å verne 10 prosent innen 2020.

Når vi i tillegg vet at verdens ledende havforskere sier at vi må verne minst 30 prosent av havet innen 2030 dersom vi skal lykkes med å ta vare på den avgjørende rollen havet spiller for naturen og oss mennesker – ja, da sier det seg selv at vi må gjøre mer.

En sterk lov

Det er avgjørende å få fortgang i arbeidet. Vi kan ikke la det ta flere år før den nye havmiljøloven blir en realitet, og vi har heller ikke råd til å la den vannes ut. Havmiljøloven må bli en sterk lov – gjennom politisk prioritering fra øverste hold – og med det formål om å beskytte dyreliv, leveområder og økosystemfunksjoner i havene våre.

Denne beskyttelsen må skje på tvers av næringene som opererer ute til havs. Ingen næring kan stilles over havmiljøloven, og sumeffektene fra de ulike påvirkningene må sees i sammenheng slik at vi faktisk lykkes med å verne de viktigste naturverdiene.

Fremtidige generasjoner

Og hvilke områder bør vernes først? Forskerne har pekt ut en rekke områder som beskrives som såkalte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Flertallet på stortinget har bestemt at disse områdene skal prioriteres når det gjelder vern til havs.

Når havmiljøloven kommer på plass, må regjeringen derfor utrede alle disse særlig verdifulle og sårbare områdene og så verne dem på en sånn måte at dyrelivet, leveområdene og økosystemfunksjonene beskyttes for fremtidens generasjoner.