Det er valget av ny president i USA som har gjort det mulig å betegne all slags påstander og fakta som «alternativ fakta» og «fake news».
På Fiskeribladets nettsider har direktøren for Pelagia, Egil Magne Haugstad, satt seg til med PCen og latt seg inspirere av president Trump, kan det virke som. Det har gått ut over «Sildelaget og Maråk», som antas å være Norges Sildesalgslag og direktør Audun Maråk i Fiskebåt.
De har begge kommentert leder Inger-Marie Sperre i Sjømat Norges sitt utfall mot fiskebåteierne. Hun mener rederne sitter på kvoter som tar nesten hele verdiskapningen i pelagisk fiske, og at dette truer arbeidsplassene i norsk fiskeindustri.
Løgn og diktater
Det er Haugstad også enig med Sperre i, men i et øyeblikk av «frustrasjon» er ikke denne kritikken nok for ham. For han skriver - «Sildelaget var tuftet på en god ide og nødvendig beskyttelse av fiskere (altså ikke redere) for 80-90 år siden, men har de siste 40 årene overlevd på løgn, diktater og alternative fakta som et flertall av politikere ikke har gjennomskuet».
Hva politikerne ikke har gjennomskuet, hvilke løgner Sildelaget har kommet med, og hvilke alternative fakta de har lagt på bordet, sier ikke Haugstad noe om, og vil heller ikke utdype det når vi spør ham om det.
Noe skal han ha rett i. Sildelaget utformet «diktater», men dette ligger vel i mandatet deres? De har hatt myndighet til å fastsette minstepriser på pelagisk fisk, siden Råfiskloven kom i 1938. Kanskje Haugstad mener de baserer disse «diktatene» på «løgn og alternativ fakta»?
Støtter «fienden»
Hva så med Haugstads «fakta». Er disse reelle, eller «alternative». Er ikke norsk pelagisk fiskeindustri konkurransekraftig? Får ikke norsk industri mulighet til å by på norske ressurser? Fakta er vel heller at norsk pelagisk industri er svært så konkurransedyktig. De henter tre ganger så mye pelagisk råstoff til sine fabrikker, som norske fiskere leverer til fabrikker i utlandet. At en reder velger å gå til Island med en fangst han kan berge til over seks kroner kiloen, fremfor å slingre seg hjem til Norge og få under to kroner, forstår vi meget godt. Sjøl om vi kan ergre oss over at de med det er med på å støtte «fienden».
Kanskje Haugstad ville sagt nei til tilbudet om pelagisk fisk fra en islandsk reder, dersom han fikk et slikt? Eller en færøysk? Hva med skottene som nå skal få ekstra kvote for å lande i egen havn? Sier han nei til dem, for å kunne stå mer rakrygget og peke på norske fiskere som lander i utenlandske havner? Hva vil Haugstad med sitt utspill?
Vil Sildelaget til livs
Det er tydelig at han vil Sildelaget til livs, siden de ikke gir ham like muligheter, etter hans syn. Men hva er alternativet? At Pelagia skal knytte til seg båter gjennom leveringsavtaler? Er det lik konkurranse? Hvem ville klart å stå imot en slik kjøpermakt?
«Sildelaget var tuftet på en god ide og nødvendig beskyttelse av fiskere for 80-90 år siden», skriver Haugstad. Den ideen er like god i dag, som da. Det spørs om hvilke fakta Haugstad ville presentert fiskerne for, om han fikk råde grunnen aleine. Kanskje en slik som Trump stadig gjentar - «Pelagia first - Pelagia first»?
