Visste du at korallrev bare utgjør 0,1 prosent av leveområdene i havet, men at hele en fjerdedel av alt dyreliv som finnes i havet lever i tilknytning til disse revene? Det sier litt om hvor viktig friske koraller er for livet i havet.
Døde rev
Dessverre er korallene i trøbbel verden over – også i norske farvann. Hele 75 prosent av verdens kjente korallrev er i dag truet på grunn av menneskers handlinger: Ødeleggende bunntråling, dynamittfiske, oljeforurensning og klimautslipp som fører til varmere og surere hav.
De fleste forbinder koraller med de store revene i sydligere strøk. Great Barrier Reef langs kysten av det nordøstlige Australia er uten tvil det mest kjente, med et utrolig antall fisk i alle regnbuens farger og et mangfold som tåler sammenligning med de rikeste havområder i verden. Men store deler av revet er døende. Spesielt de nordlige delene. Vannet har rett og slett blitt for varmt som følge av klimaendringene. Der en gang store, fargerike koraller var en selvfølge, står nå hvite, døde rev tilbake.
- Mer debatt:
Korallene der lever nemlig sine liv i et gjensidig samarbeid med alger. Algene holder til inni korallene og får husrom og beskyttelse fra disse, mens korallene på sin side får energi fra algene. Når vannet blir for varmt, flytter algene ut. Uten algene til å forsyne korallene med energi, går disse en sikker død i møte om ikke havtemperaturen senkes fort nok til at algene kan flytte tilbake innen rimelig tid.
Kaldtvannskorallrev
Så er det ikke slik at koraller kun finnes i tropiske farvann. Norge har blant verdens tetteste forekomster av dypvannskoraller – over 6000 små og store rev, ifølge MAREANO-programmet, som kartlegger livet på havbunnen her i nord. Vi kan også slå oss på brystet over å ha verdens største kaldtvannskorallrev: Røstrevet utenfor Lofoten. Dette unike og livgivende området er i seg selv god nok grunn til å legge debatten død når det gjelder oljeutvinning eller ikke i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Havforskningsinstituttet anslår at et sted mellom 30–50 prosent av revene som fantes i våre farvann i dag er borte
Historisk har ikke Norge vært flinke til å ta vare på korallene våre. Havforskningsinstituttet anslår at et sted mellom 30–50 prosent av revene som fantes i våre farvann i dag er borte. Mye av ansvaret for dette ligger hos fiskerinæringen, spesielt på grunn av måten bunntråling foregikk på i gamle dager. Koraller ble trålet ned og knust i betydelige mengder før fiskerne senere kunne kjøre over de samme områdene etter fisk, uten å risikere at fangstene ble ødelagt av korall og svamp.
- Debatt:
Trenger vern
I dag er heldigvis denne type praksis en saga blott. Mange fiskere står fremst i front for å ta vare på korallene, nettopp fordi de vet hvor viktige de er for fiskebestander og arbeidsplasser. Nitten av de mest kjente korallrevene er også blitt vernet mot fiskeriaktivitet som kunne ha skadet korallene.
Dessverre er en del av de samme revene fortsatt truet av annen type industri, da spesielt olje- og gassaktivitet. Eksempel: Senest i fjor ble områder på Iverryggen og ved Sularevet forsøkt åpnet for oljeboring av regjeringen i forbindelse med behandlingen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Det er derfor områder med koraller – og andre sårbare leveområder i havet – trenger vern etter et tverrsektoralt lovverk og ikke bare etter en sektorlov. Det er derfor korallforekomster må vernes etter Naturmangfoldloven, ikke bare etter en utøvelsesforskrift for fiske i sjø, slik som i dag.
Ikke en eneste kilo korall eller svamp er tatt som bifangst i norske fiskerier siden rapporteringen startet i 2014. Dette tror hverken Fiskeridirektoratet eller WWF stemmer.
Oppfordrer til rapportering
Når det er sagt, skal ikke fiskerinæringen helt frifinnes for skadelig påvirkning på koraller heller. Fiskere som kommer i kontakt med sårbare arter som koraller og svamp skal rapportere disse etter første fangede kilo. Det er i henhold til både loven og Marine Stewardship-sertifiseringen som mange fiskerier har: Alt skal rapporteres.
Men hva er tallenes tale fra Fiskeridirektoratet? Ikke en eneste kilo korall eller svamp er tatt som bifangst i norske fiskerier siden rapporteringen startet i 2014. Dette tror hverken Fiskeridirektoratet eller WWF stemmer. Derfor vil jeg sende en klar oppfordring til norske fiskere: Sett i gang med rapportering så fort dere får korall eller svamp i fangstene.
Utallige mennesker er avhengige av havet over hele verden – for å skaffe seg mat og inntekter. Livet i havet er avhengig av friske koraller. 2018 er erklært som korallrevenes år internasjonalt. La oss benytte anledningen til å gjøre en ekstra innsats for dem – fra regjeringskontorene og hele veien ut til den enkelte fiskebåt.
- Forskning:
