På sin 16. Partskonferanse i Bangkok i mars i år vedtok CITES (Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter) å liste håbrann som en art som kan være truet av handel.

Det er en ny utvikling at en på de siste Partskonferansene har foreslått å liste kommersielt utnyttede marine arter på CITES sine lister.

Arne Bjørge, forsker Havforskningsinstituttet Foto: privat

Egen konvensjon

CITES oppsto som følge av en diskusjon i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) i 1963 om behovet for en egen konvensjon for handel med truede arter.

Dette var blant annet begrunnet med problemene med uregulert og til dels ulovlig avlivning av elefanter, neshorn og tigere fordi produkter av disse artene oppnådde svært høye priser på det internasjonale markedet. Begrensninger på handelen kunne dermed bidra til å bevare disse artene. Selve konvensjonsteksten ble vedtatt av 80 nasjoner i Washington i 1973, og den trådde i kraft i 1975. I dag har 177 nasjoner sluttet seg til CITES som dermed er en av de største mellomstatlige verneorganisasjonene.

Det er Partskonferansene som avholdes hvert tredje år som vedtar hvilke arter som skal omfattes av CITES sine tiltak som innebærer ulike grader av begrensninger på handel. Slike vedtak er bindende for medlemslandene med mindre man innen en gitt tidsfrist beslutter seg for å reservere seg mot vedtaket.

En slik reservasjon mot et internasjonalt flertallsvedtak er som regel en politisk belastning for den enkelte nasjon.

Vedtaket om føring av håbrann på Liste II betyr ikke at all internasjonal handel med arten blir forbudt. Men all eksport skal følges av en lisens som viser at produktet er resultatet av en lovlig høsting og at slik høsting ikke setter artens fortsatte eksistens i fare.

Det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som utsteder slike lisenser i Norge.

Det er FAO (Verdens matvareorganisasjon) og regionale fiskeriforvaltnings-organisasjoner (RFMO’er) som er ansvarlige for forvaltningen av kommersielt utnyttede marine fiskearter. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale (MoU) mellom CITES og FAO som medfører at FAO skal gi en vitenskapelig vurdering av alle listingsforslag på kommersielt utnyttede marine arter i CITES.

Håbrann på listen

FAO har opprettet et Ekspertpanel for å foreta denne vurderingen av CITES sine listingsforslag.

Tre ganger har FAOs Ekspertpanel vurdert forslag om listing av håbrann. I mars 2007 (forut for CITES’ 14. Partskonferanse) mente Panelet at forslaget om føring på Liste II ikke var tilstrekkelig underbygget og anbefalte derfor ikke listing.

Til den 15. Partskonferanse ble det fremmet et nytt forslag om føring av håbrann på Liste II. Basert på ny informasjon i det reviderte forslaget konkluderte FAOs Ekspertpanel i desember 2009 at håbrann kvalifiserte for føring på Liste II. Forslaget fikk imidlertid ikke tilstrekkelig flertall på CITES’ 15. Partskonferanse. Til CITES’ 16. Partskonferanse i år kom forslaget opp på nytt.

Også denne gang (i desember 2012) mente FAOs Ekspertpanel at håbrann fylte kriteriene for å bli ført på Liste II. Denne gang fikk forslaget tilstrekkelig flertall (93 stemmer for og 39 stemmer mot) på CITES’ Partskonferanse.

Vanskelig å stryke

I sin stemmegivning har Norge valgt å følge anbefalingene fra FAOs Ekspertpanel. Dette er begrunnet i at Norge ønsker at forvaltningen av levende marine ressurser skal være basert på det best mulige vitenskapelige grunnlag.

Når en art først er listet har det i praksis vist seg å være vanskelig å få den strøket av CITES sine lister, selv om bestandssituasjonen har endret seg slik at arten ikke lenger kvalifiserer for listing.

Dette forholdet, sammen med det faktum at det må være prinsipielt riktigere å forvalte en levende ressurs mens den fortsatt er i live, i stedet for å regulere handel med produkter etter at den er død, tilsier at en bør bestrebe seg på å forvalte kommersielt utnyttede arter på en slik måte at de ikke kvalifiserer for føring på CITES sine lister.

For å oppnå dette er det viktig at den enkelte nasjon og fiskeriforvaltningsorganisasjon sørger for tilstrekkelig vern både i nasjonenes økonomiske soner og i internasjonalt farvann.

Møysommelige prosessen

I Norge er det nå forbudt å fiske og lande håbrann. Forbudet gjelder også fritidsfiske. Dersom fartøy ved fiske etter andre fiskeslag får bifangst av håbrann, skal levedyktig fisk straks slippes på sjøen.

Selv om håbrann i mange år har vært lovlig beskattet i Norge, og til dels overbeskattet, har vi nå altså truffet tiltak for å styrke vernet av arten.

Med den rådende bestandssituasjonen for håbrann var det en riktig beslutning å føre den på CITES’ Liste II fordi den fyller de omforente kriteriene for slik listing.

En slik listing bør imidlertid ikke føre til passivitet blant berørte medlemsnasjoner, men snarere spore til økt innsats for god forvaltning av bestanden.

Det er viktig at en utarbeider forvaltningsplaner for håbrann (og en rekke andre haiarter) med sikte på gjenoppbygging av bestanden slik at en står best mulig rustet til den møysommelige prosessen det er å få arten strøket av CITES sine lister når den ikke lenger kvalifiserer for slik listing.