Gutteklubben grei, årsmøtene og de vanskelige kvinnene

Jeg tør vedde på at det sitter mange damer der ute som ikke skjønner hvorfor mennene i fiskerinæringen synes det er så vanskelig å finne dem.

For de er der. Men de har aldri sluppet til. Aldri blitt spurt.

På kvinnedagen i år fant lederne for fem salgslag det på sin plass å sende ut en liten hilsen til alle landets kvinner i fiskerinæringen.

Sitert Gutteklubben grei, lovet de å ta seg sammen og bidra til større mangfold i fiskerinæringen.

De ønsket alle modige, dyktige kvinner i norsk fiskerinæring lykke til med dagen og forsikret om at målet deres er å «sikre at styrene våre gjenspeiler et større mangfold av befolkningen enn de gjør i dag». Det vil si at kvinner også skal få slippe til i styrende organer.

Nå har vi kommet til mai. Salgslagene har hatt sine årsmøter med valg og det er på sin plass å sjekke om de har gjort det de har lovet de skal gjøre: Å sikre større mangfold.

For de to største salgslagene er svaret dessverre nei.

Til tross for at Sildelaget har endret vedtektene sine til at blant de fiskervalgte styremedlemmene skal begge kjønn være representert, endte valget for en uke siden med at alle de 11 fiskervalgte styremedlemmene i Sildelaget fremdeles er menn.

La oss få litt fart på arbeidet med å inkludere kvinner, sa ordføreren i Sildelaget i sin tale til årsmøtet. Det klarte de altså ikke.

Råfisklaget måtte utvide styret sitt med en person, fra 10 til 11 og vedtektsfeste at kvinner skal være representert. Dermed ble det halv seier til dem.

Surofi derimot, klarte det. De valgte to kvinnelige representanter inn i et styre på seks. Det går altså an, hvis man vil.

Vest Norges Fiskesalslag valgte inn en kvinne i styret. Også de fikk det til.

I skrivende stund er ikke Fiskehav ferdig med sitt årsmøte.

Det er ingen «piece of cake» å få til endringer på dette området, sa Råfisklagets direktør Svein Ove Haugland om valget og viste til matematiske forklaringer. Han vedgikk at de hadde sovet i timen, og at «dette er prosesser som tar tid». Ja, hvis man sovner på post og samtidig må løse avansert matematikk for å få det til, er det ikke så rart at det tar tid å få inn flere kvinner.

Dette er altså veldig vanskelig, forsikrer de høye herrer. Rom ble ikke bygd på en dag, sa Roger Hansen, som sitter i styret i Råfisklaget, i en kommentar til valget. Han ba samtidig om at «Dere må ha tiltro til at eierorganisasjonene og styret ønsker å øke kvinneandelen.» Akkurat den tiltroen er ikke særlig høy når Fiskarlaget nord nylig vraket den damen de hadde nominert til råfisklagstyret - til fordel for en mann - fire dager før årsmøtet.

Å tenke det, å si det, men å gjøre det …. Nei, det blir visst for vanskelig.

For problemet er ikke mangel på løfter, problemet er at de ikke klarer å gjøre det de sier de skal. Da blir kjekke 8. mars-hilsener fra gutteklubben grei ganske ugrei.

Jeg får nesten lyst til å bruke en formulering mange kvinner har hørt opp gjennom årene i ulike sammenhenger: Lille venn, hva er det som er så vanskelig? Men jeg skal ikke gå i samme spor, bare minne om at sånn har kvinner blitt snakket til, og kanskje litt for lenge i fiskeribransjen.

Damene vil ikke, hører vi også som mulige forklaringer på hvorfor de som styrer i fiskerinæringen stort sett er menn. Kvinnene er så vanskelig å finne. Da er det fristende å spørre hvor godt de har sett seg om. For det finnes mange dyktige kvinner i næringen, som aldri har blitt spurt eller utfordret til å ta verv.

Kan svaret heller være at det er vanskelig å gi fra seg makt og innflytelse? Å slippe til nye, gjør at noen må stille sin plass til disposisjon. Hvis næringen virkelig ønsker å sikre mangfold og likestilling, må menn være villig til å dele på makten.

For å bedre likestillingen i næringen, må dere slippe til kvinnene.

Bedre kjønnsbalanse styrker både næringen og rekrutteringen, og ikke minst, det gir bedre arbeidsmiljø – noe som trengs sårt i denne næringen.

Dessverre er det bare å konstatere at fort går det ikke med dette arbeidet.