Under overskriften «Repparfjorden: Mest gyting i deponiområdet» offentliggjorde Havforskningsinstituttet i april i fjor resultatene fra sine tokt i fjorden.
Det er sterkt urovekkende at regjeringen Solberg er verdensledende når det gjelder å dumpe gruveavfall i sjøen. Det er nesten ikke til å tro at regjeringen overkjører landets fremste ekspertise på marinbiologi og oceanografi bare for å tjene internasjonal kapitalinteresser. Det skiltes med store inntekter – men sin vane tro stiller Solberg ikke spørsmålet «for hvem?»
Hvorfor skal Norge være gratis søppelplass for internasjonal kapital? Alle vet jo at straks alle konsesjoner og tillatelser er gitt så er gruveprosjektet til salgs og «papirflytterne» kan hove inn store fortjenester på de tildelte konsesjoner. De nye eierne – multinasjonale selskaper som regel – vet å sørge for at gruvedriften går i null, det vil si uten å levere en eneste skattekrone til «vertskommunen».
Straks verdensmarkedets priser synker, stenges gruven – og ansatte permitteres. Regningen sendes til NAV. «Deponiet» som aldri var tenkt å skulle hentes opp fra havbunnen – og som derfor viser seg ikke å være annet enn en søppelfylling, blir liggende igjen som bevis på dumskapen.
Så fortelles det om flotte arbeidsplasser i gruveindustrien. Regjeringen sier 300 mann – noen andre 150. Men uansett; det er ingen arbeidsledige i Kvalsund. Og hvilke norske ungdommer vil flytte til stedet for å bli gruvearbeidere? Vil noen av regjeringens medlemmer ta seg en slik jobb? Nei, sikkert ikke. Det som nok kommer til å skje er at gruveselskapet vil rekruttere underbetalte utlendinger for å drive ut metallet som så får pendle til og fra.
Så sitter vi der da, med «skjegget i postkassen» og en fjord full av giftig avfall.
