Regjeringen ga i forrige uke gruveselskapet Nussir ASA driftskonsesjon. Det medfører at
driften og slippe ut store mengder gruveavfall i Repparfjorden. Det er fortsatt uklart hvordan dette kan skje, uten å ødelegge for fjordmiljø og fiskeri.
Positiv til dialog
Norges Fiskarlag er grunnleggende positivt innstilt til næringsvirksomhet. Vi har derfor forståelse for at det er store forventninger til framtidig sjømatnæring og gruveindustri, både i nord og ellers. En samlet sjømatnæring har allikevel stilt krav om at utslipp av gruveavfall og prosesskjemikalier ikke må gå på bekostning av fjordmiljø, sjømattrygghet, viktige gyte- og oppvekstområder eller muligheten for høsting og produksjon av sjømat. Dette er noe som naturligvis må kunne dokumenteres på en troverdig måte.
Fiskarlaget gikk tidlig i dialog med gruveindustrien og forvaltningen for å se på muligheten for god sameksistens. Vi var med å gi innspill i forhold til FoU-behov, miljøovervåkning, bedre sjøbunnskartlegging og såkalte «akseptkriterier» for bedre å kunne ivareta hensynet til sjømatnæring, villaks og fjordmiljø. Etter at Nussir ASA og Nordic Mining ASA ble innvilget utslippstillatelser for 2–3 år siden forsvant interessen for samarbeid med oss. Dialogen har nå stoppet helt opp.
Utslippene vil få konsekvenser
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen i Nærings- og fiskeridepartementet er helt trygg på at Nussir ASA sine utslipp av gruveavfall og prosesskjemikalier til Repparfjorden ikke vil føre til uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen. Det er en trygghet som Norges Fiskarlag og mange andre ikke deler, dessverre med god grunn.
Sist det var gruvedrift med utslipp av tungmetallholdig gruveavfall i Repparfjorden, viste det seg å gå sterkt ut over både fiskeri og fjordmiljø. Nå vil utslippene bli svært mye større, nærmere to millioner tonn i året.
Vi har erfart at konsekvensutredninger ofte overdriver antatt positive gevinster, mens negative effekter på miljø, fiskeri og andre tradisjonelle næringer blir undervurdert. Det skjedde også i denne saken. I tillegg har det i forhold til klarering av sjødeponi vært uklar avgrensning mellom politiske føringer fra departementene og faglige råd fra Miljødirektoratet. Det har bidratt til at prosessene ikke har oppnådd nødvendig troverdighet.
I Repparfjorden ligger det fra før et viktig gytefelt for kysttorsk samme sted som det nå vil bli avfallsdeponi. Dette gyteområdet viste seg i ettertid å være betydelig viktigere enn det som ble antatt i konsekvensutredningen. Dersom forurensningene påvirker rekrutteringen av kysttorsk vil effektene bli store, også ut over selve Repparfjorden. Kvalsund kommune og Fylkesmannen begikk senere saksbehandlingsfeil ved at de ikke realitetsbehandlet Fiskeridirektoratets innsigelse og Norges Fiskarlags klage. De videresendte heller ikke dette til departementet. Ved høringen av søknaden om driftskonsesjon slo Fiskeridirektoratet derfor fast at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er mangelfullt, spesielt med hensyn til gyte- og oppvekstområder i fjorden. Samtidig slo direktoratet fast at de planlagte utslippene vil få negative konsekvenser for fiskerinæringen, både i et lokalt og regionalt perspektiv, og at det derfor ikke burde gis driftskonsesjon.
Lønnsomt på lang sikt?
Vi konstaterer at det i vedtaket om driftskonsesjon også vises til at Direktoratet for mineralforvaltning mener Nussir-forekomsten kun har middels/begrenset økonomisk potensial, og at søknadens anslag for lønnsomhet ikke er troverdig. De negative konsekvensene av utslippene er imidlertid aldri prissatt. Det til tross for at det i driftskonsesjonen pekes på at miljø- og helsekostnadene for forventede utslipp av krom, kobber, nikkel og prosesskjemikalier til fjorden kan bli store. Så langt vi kjenner til eksisterer det fortsatt ingen analyse som sannsynliggjør at gruvedrift ved Repparfjorden, med utslipp til fjorden, vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt på lang sikt.
Hva nå Røe Isaksen?
Da det ble gitt tillatelse til utslipp av gruveavfall i Repparfjorden slo regjeringen samtidig fast at hensynet til sjømattrygghet og gyteområder skulle ha første prioritet. Det ved at gruveavfallet ikke måtte spre seg ut over deponiområdet, ikke ha giftvirkning på det marine miljøet, ikke gå ut over sjømattryggheten og/eller ødelegge for villaks eller gyteområder for kysttorsk. Sett fra vår side var dette en god avklaring. I den forbindelse bør statsråd Røe Isaksen nå kunne svare på:
- Hvordan vil en regulere utslippene når/dersom det allikevel viser seg at gruveavfallet sprer seg ut over det «fastsatte deponiområdet» (slik som i Bøkfjorden og i Titanias dumpeområde ved Dyngsdjupet, der også rekefisket ble ødelagt)?
- Hvordan vil en regulere utslippene dersom tungmetallene i gruveavfallet lekker ut i miljøet i større grad enn man håper på, slik at utslippene også kan gå ut over sjømattryggheten?
- Hvordan vil en regulere utslippene hvis det viser seg at forurensningene påvirker gyteadferd og gytesuksess for kysttorsk og andre arter?
- Det er positivt at det i driftskonsesjonen stilles krav om avbøtende tiltak og økonomisk sikkerhet for opprydding. Ingenting av dette ser derimot ut til å gjelde selve Repparfjorden, men kun områder på land. Bør det ikke også stilles krav om avbøtende tiltak i forhold til marint miljø, fiskeri og nødvendig restitusjon av fjord og sjøbunn?
For å sikre at gruveavfallet ikke ødelegger Repparfjorden bør statsråd Røe Isaksen kunne gi gode svar på spørsmålene ovenfor. Norges Fiskarlag ser fram til en orientering om dette.
