Behandlingen av Sjømatindustrimeldingen er midt i den politiske sluttinnspurten, og onsdag var det høring i Næringskomiteen. Allerede om en måned overleverer komiteen sin innstilling til Stortinget. Den 17. mars skal de folkevalgte konkludere. Med det bakteppet er det fullt forståelig at alle organisasjonene, interessegrupperingene, faggruppene, kommunene, selskapene og fylkeskommunene med respekt for seg selv hadde flydd til Oslo for å si sitt om Erna Solberg, Elisabeth Aspaker og Per Sandbergs visjoner for kysten.

Men lite eller ingenting fikk oss på tilskuerbenken til å hoppe i stolen. Alle hadde lagt igjen nyhetene og kruttet hjemme, og det var intet nytt å høre. Ettehvert som timene gikk ble det derfor mindre og mindre forskjell på gråværet ute og atmosfæren inne.

Verken de offensive økonomisynspunktene til Røkke-ansatte Thomas Farstad i Norway Seafoods eller den tilbakeskuende historiebetraktning til den litt eldre Arne Martin Luther skapte bølger eller overskrifter. Kun noen få engasjerte og ivrige kystbeboere bidro til litt krusning på vannoverflaten, godt hjulpet av en offensiv Paul Jensen i Norges Kystfiskarlag og noen glødende kystordførere. Men dessverre klarte ikke en gang de å redde onsdagens forestilling fra å bli noe annet enn full reprise på de siste måneders skyttergravskrig.

Det store spørsmålet blir om regjeringen får med seg mellompartiene på å begrave trål- og industripliktene, slik vi kjenner dem i dag. I løpet av noen uker kommer svaret. Nøkkelen er Pål Farstad, venstremannen og fiskerimannen fra Nord-Vestlandet. Det blir hans ord som blir vedtatt.

Derfor blir pliktene også endret, noe Venstre lenge har vært åpen for å diskutere. Mye tyder derfor på at det meste går akkurat slik regjeringen ønsker.
Motkreftene vil dermed ikke få gjennomslag. Ikke engang Arbeiderpartiets Ingrid Heggø kan redde pliktforkjemperne, og drømmen til enkelte om å ekspropriere trålkvoter, og gi dem tilbake til kysten og kystflåten vil forbli en drøm. Trolig tror ikke en gang Paul Jensen, som selv foreslo dette, på den visjonen.

Dermed tyder det aller meste på at dagens leverings-, bearbeidings- og aktivtetsplikt snart er død og begravd - og erstattet av en regionalplikt heiet frem av Røkke, Solberg, Sandberg og Båtsfjord-samfunnet.
Det andre stridsspørsmålet, som har preget fiskeridebatten det siste året, ble også gravlagt onsdag – av Sjømat Norge selv. NHO-organisasjonen har innsett at en endring av fiskesalgslagsloven er en tapt sak, og at det er bedre å jobbe for en justering av minsteprisordningen innenfor dagens regelverk.
Forestillingen onsdag ble dermed verken overaskende eller engasjerende. Det eneste vi skimtet var at en ny fiskeipolitikk er i emning.

Gråvær i Akersgata