De enorme naturkreftene som utspiller seg når bølgene bruser, kan være vanskelig å hanskes med. Og noen ganger, ja da kommer vi mennesker til kort.
Men det er livet i havet som gjør det mulig for oss mennesker å leve her på jorda. Og det var havet og fiskeriene som brakte den første nordmannen hit da isen trakk seg tilbake.
Vår rikdom og vår velstand
Utenfor kysten finner vi noen av verdens rikeste fiskebestander. De har bidratt til å bygge vår rikdom og vår velstand, og har hatt enorm betydning vår kultur og identitet, og for Norge som nasjon.
Fram til i dag er det ingen fisk som har betydd mer enn torsken. Den har vært vår viktigste fisk i hundrevis av år. Den kommersielt viktigste av dem alle er den nordøstarktiske torsken, som hvert år til samme tid «skrider» ned fra Barentshavet og inn mot kysten vår for å gyte.
Det er en storslagen og begivenhetsrik scene, som i løpet av noen hektiske vintermåneder utspiller seg både på storhavet og langs kysten vår. Også på land skjer det et sceneskifte. Der gjør erfarne fiskere seg klare til å overmanne storfisken som siger inn mot land, slik det har vært i like mange hundre år.
Og tusenvis av utenlandske sesongarbeidere – og turister fra fjern og nær – drar nordover for å være med på denne store og tradisjonsrike begivenheten.
Erfaringer fra fjoråret
I fjor på denne tiden så utsiktene dårlige ut. Både fiskere og fiskebruk fryktet at sesongen skulle bli katastrofal på grunn av et koronastengt Europa. Men resultatet ble fantastisk med toppnotering og tidenes høyeste omsetning noensinne. Fagfolk er fagfolk!
Nå er årets sesong i gang og skreien er i toppform. Det må mannskapet om bord i båtene, og arbeidsfolket i alle fiskeværene, også være. For det er ei hektisk og krevende tid de går i møte. I noen uker fremover nå er det full aktivitet – både på hav og på land.
For å være godt forberedt til vinterfisket i år, har det vært god dialog mellom næringa og myndighetene. Mitt klare inntrykk er at bedriftene er klare.
De har brukt mye tid på å legge til rette for forsvarlig drift og skal være godt rigget om det skulle oppstå smitte. Dessuten har bedriftene gjort seg nyttige erfaringer gjennom fjoråret og året før der. De vet hva som skal til og er sitt ansvar bevisst.
God dialog er viktig
Til tross for det skjønner jeg godt at mange kjenner på en viss uro for å belaste lokalsamfunnene, dersom det skulle oppstå smitte. Men, jeg har full tillit til at bedriftene fortsetter å gjøre det de kan for å prøve å unngå det, og at de tester sine folk slik vi er enige om.
Nå vil jeg oppfordre næringa til å fortsette den gode dialogen de har med lokale og regionale myndigheter, så skal vi som nasjonale myndigheter fortsette å legge til rette for at det skal være enkelt for folk å teste seg, spesielt i de kommunene som har mye ekstra arbeidskraft under vinterfisket.
Og det skal heller ikke være mangel på selvtester fremover. Vi har allerede sendt ut ekstra tester til mange kommuner og flere er på vei.
For at bedriftene og arbeidsfolkene være best mulig ivaretatt, har vi, i samarbeid med Justisdepartementet og Helsedepartementet, utarbeidet en tiltaksplan som koordineres av Direktoratet for sikkerhet og beredskap.
Planen, som inneholder tiltak for å fremme godt samarbeid, dialog og andre avhjelpende tiltak i forbindelse med vinterfisket, er dynamisk og oppdateres fortløpende. Det betyr at skulle situasjonen endre seg, ja da vil også tiltakene gjøre det.
En suksesshistorie
Så vet jeg at Råfisklaget med sin Skreipatrulje står klare for å sjekke at fisken holder det merket lover. For det at vi leverer god kvalitet er uhyre viktig.
Kvalitetsmerket skrei har bidratt til et kvalitetsløft som har ført til økt etterspørsel og økte priser, og derigjennom økt verdi på eksporten og økt verdiskaping i Norge. Suksesshistorien er imponerende, og Sjømatrådet er nå i ferd med å rulle ut markedskampanjer for å få enda flere utenlandske konsumenter på kroken.
Spanjolene har for lengst lagt sin elsk på skreien og det samme har både tyskerne og franskmennene.
Andre steder, som i Italia, er de mer opptatt av at den milde og salte kystluften skal skape det perfekte klimaet for den velkjente fermenteringsprosessen og resultere i verdens beste tørrfisk. Og i Nigeria er det de tørkede torskehodene de er på jakt etter.
Så er det som vi alle vet én X og én Y-faktor i dette spillet. X-faktoren er skreiens vandringsmønster og når den ser seg klar til å komme. Det er det skreien og bare den som bestemmer.
Y-faktoren er noe ingen av oss har noe som helst råderett over, og det er været.
Uansett – vinterfiske blir det. Og med kunnskapen om at kystfolket alltid har hatt en egen evne til å hanskes med både X-er og Y-er, er det godt å kunne ønsk lykke til med skreisesongen og skitt fiske!
