Tidligere undersøkelser har vist at taskekrabben foretrekker å oppholde seg på grunt vann. Det er lune sommerkvelder og lysing etter krabber som både Postgirobygget i sin sang «En solskinnsdag» og de som har tilbrakt sommerferien på Sørlandet, kjenner denne arten best fra.

Den voksne kongekrabben derimot, oppholder seg helst på større dyp. Levesteder på forskjellige dybder og bunn har talt for at de to artene vil kunne eksistere parallelt i fjordene, og begrense krabbekrigen til små trefninger mellom enkeltindivid. Et levesett etter divide and conquer (del og hersk) uten å konkurrere om mat og egnede levesteder – en slags fredelig sameksistens til gjensidig fordel for begge arter.

Taskekrabber, ikke kongekrabbe

I vinter var flere av mine kolleger engasjert i kartlegging av bunnforhold i fjordområder nord i Nordland fylke ved hjelp av miniubåt og kamera. Her ble det observert taskekrabber på dyp på mer enn 400 meter. Samtidig ble det ikke registrert en eneste kongekrabbe på noen av filmene som ble samlet inn. Det kan tyde på at svært få kongekrabber foreløpig har inntatt Nordland, og at taskekrabben nå har gått i dybden innledet et felttog mot kongekrabben på dens «hjemmebane».

I den pågående krabbekrigen har jeg spekulert i om taskekrabben er hovedutfordrer til kongekrabben langs kysten av Troms og Vest-Finnmark. Denne sørlige «fronten» har vært i området rundt Balsfjorden sør for Tromsø. Balsfjorden er ned til 190 m dyp, med taskekrabben fordelt overveiende på dyp lavere enn 50 m, og kongekrabben i dypet.

I den pågående krabbekrigen har jeg spekulert i om taskekrabben er hovedutfordrer til kongekrabben langs kysten av Troms og Vest-Finnmark

Fangstene har dalt

Balsfjorden har de siste to-tre årene vært sentrum for et betydelig fiske etter kongekrabbe. Arten har også vært observert i grunne områder i blant annet Eidkjosen mellom Håkøya og Kvaløya.

Men nå har fangstene dalt betydelig, og flere både yrkes- og fritidsfiskere har gitt opp fiske etter kongekrabbe i Tromsø og Balsfjorden på grunn av lavt fangstutbytte. Kan vi ane konturene av at fritt fiske har vært et vellykket forvaltningsgrep? At det har medført betydelig begrensning av kongekrabbens spredning mot vest, eller kan det være taskekrabben som har spilt på lag med forvaltningen og slått knock-out på sin russiskættede konkurrent.

Trening?

Observasjonene av taskekrabbe på dypt vann i fjordene nord i Nordland kan jo for alt vi vet være trening av de neste kohorter av kamptropper i dybdegående nærkamp, i trygg avstand fra kongekrabbenes nåværende forposter.

KRABBEKRIG: Status i krabbekrigen i en imaginær fjord i Nord Norge vinteren 2021. Kongekrabben er på fremmarsj fra nordøst, mens taskekrabben engasjerer seg mot motstandere både på grunt vann og i dypet. Foto: Akvaplan-niva

Taskekrabben kan også ha valgt å konfrontere en motstander om gangen. Den kan ha gått til angrep mot lommer og geriljagrupper av trollkrabber, pygmetrollhummer og pyntekrabber, som individuelt er små, men tallrike, og som foretar kommando-raids mot kohortene av ekspanderende taskekrabber.

Observasjonene fra fjordene i nordre Nordland kan tyde på det, siden det faktisk ble observert taskekrabber helt ned til 600 m dyp, og på bløt mudderbunn som denne arten kun sjeldent og i forbindelse med egglegging finner spesielt attraktiv.

Lars-Henrik Larsen, seksjonsleder i Akvaplan-niva. Foto: Akvaplan-niva

Avgjørende slag

NRK programmet «Ut i Naturen» fra 16. mars viste opptak fra dypet i Trondheimsfjorden. Taskekrabben fremstår der som en tøffing som gjenre går i krigen for en matbit, og den var ikke redd for å ta kampen opp med bl.a. slimål i kamp om rester av en død makrell.

Og siden krabben nå tar i bruk dypere områder for både å finne varmere vann om vinteren, og for å rette et avgjørende slag mot sine konkurrenter, har den kanskje funnet en strategi som vil hjelpe denne arten enda lengre mot nord.