I mai vedtok Stortinget «Et kvotesystem for økt verdiskaping- En fremtidsrettet fiskerinæring», populært kalt «Kvotemeldinga». Denne meldingen ble vedtatt etter at Regjeringspartiene Frp trumpet den gjennom, med knappest mulig flertall.
Noen innspill
Jeg har innsett at dette vil bli fremtiden for fiskere i Norge, og at det er lite man kan gjøre med den, annet enn å komme med innspill til hvilke føringer som skal ligge i den.
Derfor vil jeg, etter å ha lest «Kvotemeldinga» grundig, igjen, og prøvd å se for meg resultatet om rikspolitikere skal legge linjene for fremtiden i næringen, komme med noen innspill til hvordan jeg ser for meg at denne kabalen kan løses.
Finnmarksmodellen: Jeg vil foreslå at myndighetene viderefører Finnmarksmodellen som i dag, med et tillegg, 28 meter +.
Da vil vi få en modell som følger:
0-10,99 meter.
11-14,99 meter.
15-20,99 meter.
21-27,99 meter.
28 meter og over.
Jeg er klar over at myndighetene vurderer sterkt å gå bort fra dagens ordning, med hjemmelslengde, til fartøylengde.
Jeg vil da presisere at disse «skottene» mellom lengdegruppene skal være stengt for all fremtid. Det skal IKKE være mulig å flytte kvoter opp til en annen lengdegruppe, og det skal heller ikke gis dispensasjon fra et slikt regelverk. Dispensasjoner fra gjeldende regelverk er det som i realiteten har ført til den situasjonen vi i dag opplever i næringen.
Kvotefordeling
Som en løsning på utfordringer knyttet til fordeling av kvoten mellom gruppene i Kystflåten, ved en overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde, foreslår jeg følgende:
De kvotene som i dag står på fartøy i de faktiske lengdegruppene blir værende der, uavhengig av hvilken hjemmelslengde de hører til.
Med dette forstås det at om et fartøy på 17 meter har kvoter hjemmehørende i hjemmelslengdegruppen mellom 11-14,99 meter, skal denne kvoten tilhøre dette fartøyet, med fratrekk av 30 prosent av kvoten som skal tilbakeføres til gruppen mellom 11-14,99 meter, til fordeling mellom fartøyene i gjeldende gruppe.
Det samme vil være gjeldende for alle de andre gruppene, også gruppen over 28 meter.
Reguleringer for kystflåten
Når det gjelder reguleringer for fremtiden for kystflåten skal kystflåten regnes for å være fartøy under 28 meter. Gruppen over 28 meter er i realiteten for havgående fartøy å regne, noe som for øvrig ble brukt som argument da det ble tillatt å sette kvoter fra kystflåten på slike fartøy.
For blåkveitefiske skal grensen for å delta i slikt direktefiske fortsatt være 28 meter, og fartøy over 28 meter må påregne å bli regulert utenfor grunnlinjer i større grad enn tidligere, i spesielt konfliktfylte områder der det har vært konflikter mellom både fartøy og redskaper.
Samfiske
Alle er vel også egentlig klar over at en strukturordning vil tvinge seg gjennom når samfiskeordningen tas bort for gruppen under 11 meter. I den forbindelse vil jeg foreslå at om strukturering gjennomføres også for gruppen under 11 meter skal det settes et tak på 2 kvoter pr. fartøy.
Samfiskeordningen har bevist at det er nok med 2 kvoter pr. fartøy i den gruppen for å få både sikkerhet og lønnsomhet for fartøy og mannskap.
Rekruttering
Når det gjelder forslaget til rekruttering til næringen, som ligger i «Kvotemeldinga» er den både byråkratisk og innviklet.
Derfor må myndigheten heller gå inn med økonomiske løsninger for ungdom som vil satse på egne fartøy og kvoter. Det vises jo også til, i meldingen, at det er høy alder blant fiskerne/båteierne, og da vil det være en bedre løsning å legge til rette for at ungdom kan kjøpe fartøy/kvoter fra dem som etter hvert naturlig vil trekke seg tilbake fra næringen.
Fartøy og kvoter vil bli solgt uansett, INGEN vil sitte med kvotene til de oppnår en alder der disse trekkes inn, til fordeling til de som er igjen.
Samtidig må vi ikke glemme at det er myndighetene som har ført næringen inn i den situasjonen vi har nå, og det er på tide at de tar sitt ansvar, også økonomisk!
«Kvotebank»
Jeg synes heller ikke at man skal akseptere at myndighetene skal ha mulighet til å trekke inn andeler av kvoter for å legge til side, for utleie til vilkårlige formål/rederier.
Norske kystfiskere viser allerede i dag et stort samfunnsansvar, gjennom investeringer og fangst langs hele kysten, der fangsten blir levert til lokalsamfunn overalt, avhengig av hvor det fiskes. Norske kystfiskere flest utøver i dag sitt yrke der man virkelig kan snakke om «Kortreis kvalitetsmat», der et overskudd blir tilbakeført direkte til lokalsamfunnene, uten å gå omveien innom byråkratiet i Norge ...
En skjæringsdato i forhold til strukturering av kvoter/kjøp/salg bør settes til 1. juli 2020, da unngår man et skred av søknader fra rederier som vil posisjonere seg i forhold til en slik løsning.
