Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir råd om våre fiskebestander i henhold til en føre-var tilnærming. Denne tilnærming gjenspeiler seg i at kvoteråd for en bestand utformes slik at gytebestanden med høy sannsynlighet holdes over referansepunktet Blim. ICES sin føre-var tilnærming er utviklet siden tidlig på 90-tallet. I 2013 innførte ICES at alle forvaltningsplaner som forvaltere ønsker å benytte skal evalueres og godkjennes i henhold til ICES sine føre-var kriterier. ICES klassifiserer en forvaltningsplan som føre-var hvis det er maksimalt fem prosent sannsynlighet for at gytebestanden går under Blim. Spørsmålet er om ICES har gått for langt i sin føre-var tilnærming?
Forvaltningen av våre fiskebestander har som mål at fiskeriene skal være bærekraftige og det er et ønske om å maksimere det gjennomsnittlige langtidsutbyttet (MSY). Dette er ikke forenelig med ICES sin tilnærming og strenge fortolkning av føre-var.
Blim
Referansepunktet Blim er definert som en nedre grense for gytebestandsstørrelse og ved lavere bestandsstørrelser har bestanden redusert reproduktiv kapasitet. Dette punktet kan være vanskelig å bestemme, og for mange bestander (f.eks. makrell og hyse) er punktet satt lik den laveste observerte gytebestand. Det er da ikke lenger et biologisk bestemt punkt, noe som gjør ICES sin bruk av dette punktet diskutabelt.
Hvordan beregnes sannsynligheten?
Når ICES skal evaluere om en forvaltningsplan er føre-var, settes det opp en modell som skal simulere bestandsutviklingen gitt en rekke antagelser om rekruttering, vekst, naturlig dødelighet, kjønnsmodning og om seleksjonsmønsteret i fisket. For mange bestander er vekst og kjønnsmodning tetthetsavhengig, mao. når mengde fisk går opp så går vekst og kjønnsmodning ned. Med få unntak, blir dette oversett i simuleringene, noe som gjør at betydningen av et lavt fiskepress og en stor bestand blir vektlagt for høyt i modellene.
Alle antagelsene gir også rom for en subjektivitet som kan påvirke resultatet. Dessverre er det ofte slik at konservative og forsiktige valg, og ikke middelverdiene, er overrepresentert i ICES. Dette er uheldig for arbeidets legitimitet og strider mot ICES sin målsetning om objektive råd og en MSY tilnærming.
For medium- og lenge-levende bestander gis råd slik at sannsynligheten for at SSB går under Blim er mindre enn fem prosent i et langtidsperspektiv. For å kunne si noe om langtidsperspektivet så kjøres simuleringene til en likevektstilstand, dvs. at resultatene er uavhengig av startpunktet. Slike simuleringer er ofte ustabile og spesielt resultatene i ytterkant av mulighetsrommet (konfidensintervallet), der fem prosent målet ligger. I tillegg til antagelser om bestanden, kan tekniske beslutninger om lengden på tidsperioden og antall simuleringer påvirke resultatene. Fem prosent målet er dermed en veldig usikker estimator som Fiskebåt mener er uegnet som grenseverdi som mål på føre-var.
Det er på tide å tenke nytt
Er det behov for denne langtidssimuleringen av sannsynligheten for å gå under Blim? De fleste kommersielle bestander har god nok overvåkning og lavt nok fiskepress til å kunne fange opp faresignaler i god tid før de nærmer seg kritisk lave nivåer. Forvaltningsplaner kan utformes slik at tiltak settes i gang for å snu eventuelle nedadgående trender.
Fiskebåts syn er at ICES, i likhet med andre internasjonale rådgivningsorgan, bør gi råd etter en MSY tilnærming som ikke er iblandet strenge føre-var kriterier. Det er på tide at forvaltningsorganene bestemmer kriteriene som rådene skal gis etter. I dag har ICES definert kriteriene, noe som er uheldig for ICES sin legitimitet og rådgivning.
