Fiskeribladet bidrar til en viktig debatt ved å belyse kvotemeldingens forslag om utvidet tidsbegrensning på eksisterende strukturkvoter og fordelingen av strukturgevinst fra konvertering (avisen 25. november).
Der identifiseres vinnere og tapere, basert på våre anslag over kvoteverdier. Fiskeribladets bruk av disse tallene er etter vår mening ikke egnet til dette.
– Ordlyden i kvotemeldingen kan misforstås
Basert på våre estimat angir Fiskeribladet verdien av strukturkvotene til 48 milliarder kroner. Da Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i vår ba oss vurdere verdien av eksisterende strukturkvoter, intervjuet vi flere skipsmeglere og fikk varierende svar, slik at anslagene er usikre. Meglernes estimat gjelder for en «ny» strukturkvote med 20 års løpetid. Dagens strukturkvoter har i hovedsak 8 eller 13 års restlevetid, og har dermed en lavere verdi for næringsaktørene som disponerer disse.
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, der strukturkvotene ikke utløper, er estimatet på 48 milliarder mer riktig. Vi ser at ordlyden i kvotemeldingen er egnet til å misforstå dette. Å beregne de bedriftsøkonomiske verdiene for innehavere av strukturkvoter med basis i våre estimat, vil gi for høye verdier. Kanskje ville en framstilling av hvordan kvotefaktorene over tid fordeles bedre illustrere fordelingsvirkninger av de to alternativene. Kvoteverdiene er utvilsomt svært store, og har økt kraftig de siste årene.
Det er opptil politikerne å bestemme
I dag er det uavklart hvordan strukturgevinsten skal behandles i fremtiden. Det er opp til politikerne å bestemme. Forslaget i kvotemeldingen er at 80 prosent av strukturgevinsten etter konvertering skal fordeles blant fartøyene i reguleringsgruppen og resten skal til en kvotebeholdning. Fordelingen innad i reguleringsgruppen er fortsatt uavklart, og det vil fortsatt være usikkerhet rundt utløpet av kvotene som får 15 års lengre levetid og kvoter som ikke konverteres.
Det er heller ikke slik at alternativene medfører gevinst eller tap for enkeltfartøy. Ved konvertering får fartøyet bare beholde en andel av strukturkvoten. Utgangspunktet i meldingen er at verdien av å konvertere en strukturkvote skal være lik verdien av å beholde strukturkvoten frem til utløp. Å utnytte den gjenværende levetiden på strukturkvoten eller å utnytte den konverterte strukturkvoten, som har en lavere kvotefaktor i 15 år ekstra, skal gi samme nåverdi. Analogt vil ustrukturerte fartøy oppnå samme verdi av å få en del av strukturgevinsten til utnyttelse allerede i 2021, som ved tildelte utløpte strukturkvoter lenger inn i fremtiden.
– Alle må avgi noe til kvotebeholdningen
Dagens eiere av strukturkvoter vil trolig favoriseres noe ved konvertering, på grunn av en gunstig diskonteringsrente. I kvotemeldingen avklares fordelingen av strukturgevinsten til en viss grad, men den politiske usikkerheten rundt alternativet er høyere og trekker ned verdien. Alle må imidlertid avgi noe til kvotebeholdningen.
Det er opp til politikerne å avgjøre hvordan strukturgevinsten skal fordeles. Eksempelvis kan den fordeles i reguleringsgruppen basert på fartøyenes grunnkvoter eller sum av kvotefaktorer, eller likt mellom alle fartøy i gruppen. Hvilke fartøy som skal inngå i reguleringsgruppen kan bli problematisk, for eksempel i kystflåten, når faktisk og hjemmelslengde harmoniseres, eller i sammenslåtte grupper i havfiskeflåten.
Fiskeribladets artikkel illustrerer en utbredt oppfatning om at det er rimelig å tilgodese også fartøy som ikke har bidratt til rasjonalisering av flåten. Noen kan mene at disse ikke skal få ta del i strukturgevinsten. Andre igjen kan mene at også sjarkflåten, som ikke har hatt adgang til å struktur, også bør tilgodeses. Politikerne står overfor veiskille, og har vanskelige avveininger foran seg. En bred og opplyst debatt rundt dette kan være til god hjelp.
Til info: Nærings- og fiskeridepartementet er majoritetseier i Nofima AS. Forfatterne har fått finansiering til forskningsprosjekter om kvotesystemet både fra NFD og FHF, og har bidratt med data til både Eidesen-utvalget og kvotemeldingen.