Mjøsanlegget på Lillehammer ønsker å ta imot mer fiskeslakt fra fiskerinæringen for å bidra til det grønne skiftet.

Årlig dør det omtrent 50 millioner laks i norske oppdrettsanlegg av ulike årsaker. Dette utgjør en stor mengde slakteavfall, som kan benyttes til produksjon av biogass. Biogassen kan igjen brukes som drivstoff, eller til å produsere energi i form av varme og/eller elektrisk kraft, og som gjødsel. 

Min doktorgrad omhandler nettopp produksjon av biogass fra slakt og avskjær fra fiskeindustrien. Forsøkene mine har vist at ved å blande inn ca. 15 prosent fiskeslakt i en biogassreaktor som tilsettes storfegjødsel, vil metanutbyttet bli doblet, og en stor del av det organiske innholdet i slakteavfallet blir omdannet til biometan.

Biometan kan erstatte fossile energikilder

I løpet av de siste årene har anaerob nedbrytning (nedbrytning av biomasse uten oksygen) og biogassproduksjon fått økt fokus, spesielt fordi prosessen kan bidra til å redusere klima-utslipp. 

Biogassprosessen utføres av et sammensatt mikrobielt samfunn, og fører i grove trekk til at komplekse organiske sammensetninger (protein, fett og karbohydrat) brytes ned til gassene metan (60 prosent) og karbondioksid (40 prosent). I tillegg får man andre sluttforbindelser som hydrogensulfid, fettsyrer og uorganisk, plantetilgjengelig nitrogen (ammonium).

Biometan, som er en fornybar, energirik gass kan til en viss grad erstatte naturgass og en del andre fossile energikilder til oppvarming, drivstoff og produksjon elektrisitet. Ved å fange opp biometan i en reaktor, og benytte den til for eksempel kjøretøydrivstoff, kan utslippet av fossilt karbon reduseres.

Biogassprosessen er derfor fordelaktig ved at den behandler organisk restprodukt, reduserer karbon-utslipp, produserer energi og mineraliserer næringsstoffer.

Energirikt slakt fra fisk

For lønnsomhet i et biogassanlegg er høyt metanutbytte en viktig faktor. Slakteavfall fra fisk har høyt innhold av fett og protein, og er derfor energirikt med høyt metanpotensial. Sammenlignet med karbohydrat, gir fett og protein henholdsvis ca. 2,5 og 1,5 ganger mer metan. Høyt innhold av fett og protein tilsatt i biogassreaktorer vil med andre ord gi økt metanutbytte, men mikrobene er avhengige av tilgang på karbohydrat i tillegg til protein for vekst og aktivitet.

De energirike fraksjonene er derfor best egnet som biogass-substrat når de behandles med andre substrater. Behandling av protein- og fettrikt avfall med for eksempel storfegjødsel eller andre, mindre energirike og karbohydrat-baserte substrater, har vist seg å gi stabile biogassprosesser, og betraktelig økt metanutbytter.

Mjøsanlegget tar imot fiskeavfall

Mjøsanlegget Biogass på Lillehammer er et behandlingsanlegg som gjør matavfall om til våtgjødsel, kompost og gass. Nå vil de gjerne ta imot mer fiskeavfall fra fiskerinæringen ettersom fiskeslakt kan omdannes til biogass.

Det er først og fremst for å bidra til det grønne skiftet at vi ønsker å ta imot fiskeslakt. Dette er produkter som inneholder mye fett og proteiner og de har derfor et godt gasspotensial. Vi synes det er viktig å ta vare på de mulighetene som finnes i fiskerinæringen av avfallsfraksjoner, som kan bidra i produksjon av fossilfritt drivstoff til alle typer kjøretøy.

726 eneboliger

Vi har gjort noen beregninger, og kommet frem til at 1 tonn substrat med 15 prosent  fiskeslakt i blanding med husdyrgjødsel har et potensial på ca. 435 kilowattimer. 

En gjennomsnittlig leilighet bruker ca. 9000 kilowattimer per år. Et typisk biogassanlegg vil kanskje bruke 5000 tonn fiskeavfall i året. Dette gir ca. 14.500.000 kilowattimer i året, og det vil dekke behovet for 1613 leiligheter eller 726 eneboliger.

Biogassproduksjon kan være et viktig bidrag både til reduksjon av klimagassutslipp og energiforsyning.