Fiskerinæringen taper på feilslått ressurskontroll

Fiskerinæringen er ikke tjent med å bagatellisere fiskerikriminalitet. Tvert imot er seriøse aktører tjent med at næringen er ryddig og ren.

En ny vinter er på hell. Rykter om fiskerikriminalitet går på sedvanlig vis. Med henvisning til ulike kilder estimeres det i pressen at det forsvinner fisk for 1,5 milliarder kroner i løse luften årlig. Det vitner om et betydelig problem.

Utdatert ressurskontroll

Parallelt med rykter og påstander om storstilt kriminalitet har vi en grunnleggende utfordring, som det jobbes med. Vi har en ressurskontroll som er utdatert. Ikke på alle områder, men på sentrale områder.

Dagens ressurskontroll er ikke egnet til å stoppe ryktene om at det årlig forsvinner enorme mengder fisk i Norge. Og dette er vel strengt tatt det mest sentrale ressurskontrollen skal handle om, korrekt registrering av ressursuttaket.

Det er grunnlaget for bærekraftig ressursforvaltning, og det er utgangspunktet for like konkurransevilkår. Dagens ressurskontroll kan i liten grad si om fisken som kommer på land registreres korrekt, åpenbart. Så spekulasjonene får fortsette.

Det er behov for nytenkning. Etter tiår med fangstadagbokfokus hevdes ressurskontrollen å ha skjevt sikte. Kanskje er det noe i det. De årlige diskusjonene om hvor mye fisk som omsettes svart, understøtter at dette kan være tilfellet.

Det er derfor med bekymring det registreres at utviklingen av framtidens ressurskontroll har oppmerksomheten på fangstrapportering fra flåteleddet. Vi skal ha mer av det som tilsynelatende ikke har virket.

Sterke påstander

I vinter har Økokrim levert de hardeste anklagene mot fiskerinæringen. Økokrim lanserte under årskonferansen i Sjømat Norge i vår at det foregår mye kriminalitet i fiskerinæringa.

«Det begås kriminalitet i hele verdikjeden, fra mat til tallerken, av aktører som utnytter våre felles ressurser på en ulovlig måte, for eksempel når det gjelder feilrapportering av fangst, beskatning og utkast».

I Fiskeribladet kunne vi den 12. april lese at Økokrim-sjef Pål Lønseth er bekymret for at kriminalitetsnivået i fiskerinæringen er foruroligende høyt. Ifølge ham kjøper de kriminelle aktørene flere virksomheter og blir involvert i flere virksomheter enn før. Økokrim trekker frem fiskerikriminalitet som en trussel.

Økokrim legger ned sterke påstander. Seriøse aktører i fiskerinæringen ønsker seg hverken kriminalitet eller at næringen kjøpes opp av kriminelle.

Fiskeridirektoratet viser på sin side til å ha gjennomført kontroller og avslørt en rekke ulovligheter i påsken.

De gule lappene

Det som gjelder flåten direkte av nevnte ulovligheter, er underrapportering, manglende utmelding av redskap ved trekking av bruk (der noe skyldes tekniske utfordringer), røkting av bruk som tilhører annet fartøy, og det nevnes manglende oppfølging av pålegg om kystfiskeapp, spesielt i kongekrabbefisket.

Det har vært tipset om «gule lapper», og at det seddelføres fangst på annet fartøy enn det som har fisket. Bruk av omregningsfaktor for å regne bort stort mageinnhold på torsken under vinterfisket er ulovlig og et prioritert kontrollfokus.

Oppfølging av regelverket skal direktoratet drive med. Samtidig kan ikke den kontrollen direktoratet viser til forklare anslagene på hvor mye fisk som forsvinner ut i løse luften. Den understøtter heller ikke at næringen overtas av kriminelle.

Et rimelig spørsmål å stille er om kontroller som gjennomføres bommer på de store utfordringene.

For å sette nevnte avvik i perspektiv.

Hvordan løse en praktisk utfordring?

Feilestimering av fangst om bord er gjort til en forbrytelse, det anses å være tilrettelegging for ulovlig omsetning.

Men feilestimert kvantum er ikke fangst unndratt ressursregnskapet. Diskusjoner om bruk av omregningsfaktor under vinterfisket burde handle om hvordan å løse en praktisk utfordring, det behøver ikke være en forbrytelse.

Det er ikke ulovlig å komme rundt problemet, du kan sløye før veiing, men det er upraktisk i mange tilfeller. Problemer knyttet til rapportering av bruk i sjøen handler om orden på fiskefeltene.

Bruk skal røktes av den som har satt det, men kanskje kunne regelverket hatt større dynamikk, av både praktiske og miljømessige hensyn? I alle fall er det ikke svart omsetning.

I forhold til utkast, som Økokrim blant annet trekker frem, så er det direkte ressurssløsing når det skjer, men det er vanskelig å dokumentere. Omskriving av fangst eller tilpasning av sluttsedler på den ene eller andre måten er uakseptabelt, men det er ikke nødvendigvis unndragelse av fangst fra ressursregnskapet det heller.

Vi må komme videre

Etter mange år med påstander om kriminalitet i alle ledd i fiskerinæringen må det kunne legges til grunn at omdømmet er svekket. Både næringen som helhet og den enkelte aktør må leve med det.

I fiskerinæringen er det ingen som kan hevde å være renvasket, alle er like mistenkt. Vi kan ikke være fornøyde med at det er på denne måten.

Fiskerinæringen har løftet diskusjon om fiskerikontroll ut av korridorene og inn i samfunnsdebatten, blant annet ble Kyst, Fisk og Framtid 2020 brukt til å sette tema på dagsorden.

Næringen er ved sine organisasjoner tilgjengelig til enhver tid og det jobbes aktivt inn mot myndighetene for å bidra til å gi ressurskontrollen et nødvendig løft. Det må ikke herske tvil om næringens posisjon, selv om man ikke alltid er enig i hvordan man fra myndighetene mener det skal prioriteres.

Men vi må komme videre. Vi må bort fra mistanker og antagelser. Det må på plass en mer treffsikker ressurskontroll. Og inntil videre, kanskje vi kan la diskusjonene ta utgangspunkt i at de aller fleste i fiskerinæringen er lovlydige og skikkelige? Det kan da ikke skade.