Kan fiskeriministeren forklare hvordan innføring av et rigid rapporteringssystem kan tjene kystsamfunnene?
Ingebrigtsen legger frem regjeringens argumenter for å innføre sporing og fangstrapportering i hele fiskeflåten, som skal være innført i løpet av 2022 og 2023. Dette er en sak som har vært på høring, og både lokale fiskarlag og andre har svart på høringen, men disse svarene er i realiteten lagt til side når regjeringen har behandlet saken. Jeg sitter igjen med noen spørsmål.
Når det gjelder sporing skal ikke AIS-systemet brukes, uvisst av hvilken grunn. Eller er grunnen så enkel at fiskerne da hadde sluppet unna med minimale utgifter, og at de hadde sluppet å betale for bruk av Fiskeridirektoratets opplegg/system?
Fartøy under 15 meter ferdes i all hovedsak langs kysten, og noe få har sertifikat for å gå ned på bankene. Og slike fartssertifikater går ikke lenger fra land enn at AIS-systemet ikke har noen problemer med å følge dem, et system som også kan brukes i forbindelse med havari og andre ulykker.
Og investeringene for fiskeren vil være minimal i forhold til det sporingssystemet som Fiskeridirektoratet benytter. Vil kursen/fangstområde endres om de bruker AIS-systemet kontra Fiskeridirektoratets system?
Flåten mellom 13 og 15 meter bruker i dag en app for å melde inn fangst, denne appen kan de bruke på mobilen eller et nettbrett.
Slik jeg har forstått det, fungerer denne appen, det er ingen problemer med den. Hva er da vitsen med å bruke et fangstrapporteringssystem der de må få en pc plassert om bord, med rapporteringsrutiner som gjelder internasjonalt?
Blir kontrollen bedre av å melde inn 2000 kilo på en app, kontra å melde inn 2000 kilo med et system beregnet for å bruke på pc?
Bør jo også nevne at rapporteringssystemet som skal innføres er mer enn å bare rapportere fangst, det skal sendes melding når du går fra land, hvor du skal, og om man går på sjøen klokka 23:00 skal det rapporteres innen klokka 24:00 at du ikke har fått fangst enda, om du ikke har fått fangst. Så skal fangsten rapporteres inn, du skal også sende melding om at de begynner å gå på land, og når du beregner å komme til kai, for levering, samt hvem du skal levere fangsten til. Hvem fisker? Hvor fisker de? Hva fisker de? Og hvor mye fisker de?
Men dette vet myndighetene uten at de trenger å påføre fiskerne flere tusen kroner ekstra i utgifter.
De vet også hvem som kjøper fisken av fiskerne. Det er jo utrolig at det går an å si så mye om noe som i realiteten ikke endrer noe som helst, annet enn at en hel yrkesgruppe blir pålagt mer utgifter enn de allerede har i dag.
Kan fiskeriministeren forklare hvordan innføring av et rigid rapporteringssystem kan tjene kystsamfunnene?
Resultatet av innføring av slike systemer vil kun ende med at fiskere selger sine fartøy, grunnet stadige pålegg fra myndighetene, som kun skal sørge for fiskale avgifter og utgifter for fartøyeierne.
Vil kystsamfunn være tjent med at fartøyene forsvinner fra små lokalsamfunn, der fiskekjøperen i stor grad er avhengig av den lokale flåten, eller er dette et grep i innføringen av at kvoter skal ende opp hos investorer?
Og med det mener jeg at de eneste som til slutt vil se seg tjent med slikt, er de som kan kjøpe opp fartøy/kvoter for en strukturering vi i dag ikke klarer å se for oss.
Vi skal egentlig ikke være overrasket over at slikt kommer fra denne regjeringen, da de ikke bryr seg om distrikter og kystsamfunn, de har kun et mål, og det er å tillate salg av naturressurser til høystbydende, over hele verden.
Fiskeriministeren har uttalt at «det ligger mange muligheter i sjømatnæringa». Ja, det gjør det, men ikke med den kursen dagens regjering har lagt opp til, det vil i alle fall ikke gjelde for den vanlige innbygger langs kysten.
