Hvordan skal norsk fisk skape flere industriarbeidsplasser på land? Det vil bli et av de store politiske spørsmålene denne våren. Det er på tide fiskeripolitikken dreies i en retning der vi ser mer helhetlig på rammevilkårene, og ikke bare tar hensyn til flåtens primære behov og krav. Spørsmålet er om politikerne våger å ta upopulære, men nødvendige valg?
Om noen uker kommer rapporten fra utvalget, ledet av Kathrine Tveiterås, som skal se på hvordan det er mulig å øke bearbeidingsgraden av norsk fisk i Norge. Det er ikke første gangen et utvalg ser på denne problemstillingen, men hittil har rapportene ført til få endringer. I det store og det hele utøves norsk fiskeripolitikk på flåtens premisser, ikke næringens totalbehov.
Dette var også tema på onsdagens Sjømatpulsen-webinar, i regi av Fiskeribladet og IntraFish, og det er tydelig at situasjonen til landindustrien er prekær. Det er vanskelig å skaffe nok hender fra utlandet, nordmenn skyr jobbene, og selskapenes økonomi er såpass svake at det er vanskelig å gjøre store teknologiske investeringer. Dette er ingen god fremtidsmiks.
Skal vi fortsatt ha sysselsetting på land, er det derfor viktig at politikerne tar grep som bidrar til helårig arbeidsplasser. Da er jevn råstofftilgang nøkkelordet for hele bransjen, og for å få det til, må det tas grep som griper direkte inn i flåteleddets primære behov. Det igjen kan gå ut over fiskerens lommebok.
Et slikt valg kan illustreres i bonusordningen knyttet til levendelagring, som industrien ønsker, men som flåten er skeptisk til fordi volumene tas fra totalkvoten. Det går utover den enkelte fisker. Foreløpig har fiskernes interesser vunnet frem, og knapt noen politikere har våget å utfordre flåtemakten.
Tveiterås-utvalget vil garantert peke på disse utfordringene, som alle i næringen egentlig vet må håndteres. Svarene i de nye rapporten vil trolig ikke se annerledes ut enn tidligere svar. Forskjellen er at situasjonen for industrien er langt mer prekær i dag. Politikerne må vise handlekraft.
Alternativt vil Norge forbli en ren råvareleverandør. Skal fiskerne fortsatt ha full kontroll må politikerne være ærlige nok til å si at det er denne gruppen som prioriteres. Eventuelt kan de konkludere med ikke alt som ble vedtatt i forrige årtusen hører hjemme i dagens virkelighet.
