Oppdrettsselskapet Mowi (tidligere Marine Harvest) får lov til å drive oppdrett på Vega, ett av åtte verdensarvsområder i Norge. Vi er på ingen måte imot lakseoppdrett, men å tillate næringsvirksomhet i et slikt verneområde er unødvendig. Noen områder bør vernes for næringsaktivitet, og det gjelder i høyeste grad Vega. Ville vi tillat vindmøller i Geirangerfjorden eller godshavn på Bryggen i Bergen?
Vegaøyan kom på UNESCOs verneliste i 2004. Skjærgården ble det første norske kulturlandskapet som oppnådde en slik status, og Vega fikk statusen fordi området viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område. Dessuten er driften med ærfugl i området helt unikt.
I 2016 fikk Mowi godkjennelse av Nordland fylkeskommune. Vedtaket ble raskt påklaget, både av Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Striden har dermed versert i offentlige klageinstanser i flere årene, men Klima og miljødepartementet konkluderte i slutten av april. Dermed kan Mowi sette ut fisk på på lokaliteten.
Næringsvirksomhet i et UNESCO-område er unødvendig
På oss kan det virke som hverken lokale myndigheter, eller for den del fiskeri- og miljømyndighetene har forstått viktigheten av å ta vare på slike verneverdige områder for ettertiden. Til er også overraskende at UNESCOs krav om en konsekvensutredning, ikke fikk større gehør.
Fiskeribladet er positiv til at oppdrettsnæringen vokser. Den bør få tilgang på mer areal, for å sikre både næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Oppdrett er fremtidens næring, men Norge har en så lang kyst at det burde være nok steder å drive oppdrett på.
Et verdensarvsområde er valgt ut fordi det er svært viktig fore ettertiden, og viser noe om historien vår. De andre områdene i Norge som har slik status er blant annet Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad, Rjukan og Circumferensen. Av kystområder er Vega og det vestlandske fjordlandskapet Geirangerfjorden og Næryfjorden som har verdensarv-status.
I stedet for å presse igjennom planene, burde Mowi sett verdien av at nasjonen Norge lar noen områder forbli urørte for ettertiden. I et slikt perspektiv er ti arbeidsplasser, som det aktiviteten skaper, ubetydelig.
Vega, Geirangerfjorden, Bryggen i Bergen og de andre Unesco-områdene er plasser som Norge må skåne selv om landet skal bygges for fremtiden. Norge som nasjon bør også overfor omverdenen vise at vi tenker litt lenger enn kortsiktig økonomisk gevinst. I denne saken viser vi at egen kulturarv ikke blir prioritert. Det er dårlige signaler å gi.
