Norge har fortsatt å eksportere laksefôr til Russland, til tross for at det er innført sanksjoner på de fleste andre varer. Det er underlig at myndighetene ikke er konsekvente i boikotten av russerne. Slik eksport burde aldri vært fritatt fra sanksjonene, og kan heller ikke forsvares moralsk. Politikken har også ført til at Norge har bygget opp den russiske sjømatindustrien siden 2014.

Fra 2012 og frem til i dag har Norge eksportert fiskefôr til Russland for 3,6 milliarder kroner. Samtidig har vi importert ingredienser fra vår nabo i øst for 18 milliarder.

Etter invasjonen av Ukraina i februar har eksporten tatt seg dramatisk opp, slik at den fra mars til april økte fra nesten 54 millioner kroner i fjor til drøyt 141 millioner kroner i år. Russerne har rett og slett brukt tiden etter krigsutbruddet på å bygge opp et stort fôrlager.

Bakgrunnen for den omfattende handelen er at sanksjonene mot Russland siden 2014 ikke har inkludert eksport av teknologi, smolt og norsk fiskefôr eller import av russiske råvarer til produksjon av laksefôr i Norge.

De ulike sanksjonspakkene nå etter krigens utbrudd har heller ikke inkludert restriksjoner på fisk og marine produkter. Det er imidlertid iverksatt et importforbud for skalldyr, kaviar og kaviarsubstitutter.

Norge har fulgt EUs linje i sanksjonssaken, og norske myndigheter har ikke ønsket å uttale seg om ensidige restriksjoner er aktuelt.

Det er etter vår mening en svært defensiv holdning. Det er nemlig naturlig å spørre om slik handel er moralsk forsvarlig å drive når russerne kriger i Ukraina.

Er det virkelig riktig å bidra til at russisk sjømatindustri får fortsette sin drift som normalt, når resten av det russiske næringslivet skal boikottes?

Etter vår mening burde det ikke være tvil hva norske myndigheter burde gjøre. Det er på ingen måte moralsk akseptabelt å fortsette med dagens politikk.

Det er ikke etisk akseptabelt at vi fortsetter å tjene oss rike på å bygge opp en russisk sjømatindustri. Det burde være tydelig også for norske myndigheter.

Les også