Med brask og bram skulle tv-kjendis Arne Hjeltnes i 2017 skape liv i Mehamn i Finnmark. Tre år etterpå, går selskapet Finnmark Fisk over ende. Det hjalp hverken med statlig støtte eller drahjelp av fra venner i regjeringen.

. Nå blir det spennende å se om f

Med sitt bredeste tv-smil skrudde vossingen på sjarmen da han

. På et folkemøte i Mehamn i mai 2017 forklarte Hjeltnes og konserndirektør Jørn-Gunnar Jacobsen lokalbefolkningen hvilke planer de hadde for fiskefabrikken. De lovde blant annet helårig industridrift i bygda.

Målet var å produsere minst 12.000 tonn råstoff i året. Rundt halvparten skulle være laks, resten hvitfisk. Hjeltnes var som alltid smørblid og superoptimist. Han hadde dialog med en rekke fartøy, og trodde på et samarbeid med de andre fiskebrukene på Nordkyn-halvøya.

Like etterpå ble det også klart at 

. Den fikk raskt tilnavnet Hjeltnes-kvoten, men da kritikken mot forskjellsbehandlingen kom, måtte statsråden endre både navn og kriterier for hvem som skulle få kvoten. 

Hjeltnes’ industridrøm var bygget på et dårlig fundament

. Totalt er det investert 120 millioner kroner i Mehamn, inkludert statlige garantier til et DNB-lån. Store deler av disse pengene kan nå være tapt. 

Industrifadesen i Mehamn viser at det er vanskelig å drive fiskeindustri i Norge, selv med drahjelp fra både ministere og offentlige penger. Hjeltnes gjorde imidlertid to bommerter. For det første skulle han bearbeide laks, noe som ble for dyrt. Det burde laksemannen Hjeltnes forstått, for hvem tjener på å bearbeide laks her hjemme?

For det andre satset han alt på industrikvoten. Det var for risikofylt og endringen av tildelingskriteriene var nok en strek i regningen. Hjeltnes burde imidlertid sett

Da kvoten måtte tilbys alle fiskemottak i regionen tapte han konkurransen med fiskesalterne.

. Konklusjonen er med andre ord at industridrømmen var bygget på urealistiske planer og dårlig fundament. 

Det blir spennende å se om mer sparsommelige sunnmøringer i Aalesundfisk klarer det Hjeltnes & Co aldri fikk til. Det som taler for at de lykkes er at de har både båter som leverer fisk, og andre anlegg i fylket, som kan forsyne anlegget med råstoff. Dermed har ålesunderne alt det som ikke Hjeltnes hadde. Resultatet er at både staten og bankene taper millioner av kroner.