Den nye fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet om dødelighet i oppdrettsnæringen er trist lesning, og viser at bransjen ikke har kommet en millimeter lengre med å løse et av de største problemene i næringen. Fremdeles dør årlig rundt 50 millioner fisk. Det er uholdbart for både fiskevelferden og økonomien i næringen. Dødelighet må derfor bli et kriterium i trafikklysordningen, slik at selskapene tvinges til å ta problemene på alvor.
Tidligere denne uken ble fiskehelserapporten lagt frem, og den viser at helse- og velferdssituasjon for norsk oppdrettsfisk ikke er god. Over 50 millioner laks og ørret dør i norske merder per år, et tall som ifølge Veterinærinstituttet ikke har endret seg nevneverdig i prosent de siste fem årene. I tillegg dør det mer enn 30 millioner settefisk og over 30 millioner rensefisk.
Totalt var dødeligheten i fjor på 15,5 prosent, og det var ingen enkelthendelser som forårsaket dette høye tallet. Tidligere har næringen kunnet skylde på algekatastrofer og mye uvær. Nå har bransjen færre unnskyldninger.
Dette skjer til tross for at svært mange selskaper bruker store ressurser for å skape en mer bærekraftig produksjon. Verst er situasjonen på Vestlandet, der 20 prosent av fisken dør. Dette setter også rettssaken til de 25 vestlandsoppdretterne mot staten om trafikklysordningen i et noe underlig lys. Kanskje burde bransjen rette speilet mot seg selv, i stedet for myndighetene.
Det at næringen ikke har klart å redusere dødeligheten, tyder på at det må sterkere lut til. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap), mener situasjonen er bekymringsfull, men ønsker han en endring, kan han ta politiske grep rundt vilkårene til vekst. Blant annet er det på tide at trafikklysordningen blir utvidet og får flere måleparameter enn bare lusenivå.
Dødelighet, rømming, helse og velferd og utslipp er faktorer som myndighetene må inkludere i en revidert trafikklysordning. All erfaring viser at offentlige krav er veien å gå. Norsk oppdrettsnæring er blitt en såpass voksen bransje at den tåler å bli satt tøffe krav til. Det må Skjæran gjøre nå.
