Fiskerimyndighetene har sendt spørsmålet om å innføre fiskeritillatelser og kvotefaktorer ut på høring, til tross for at dette er en del av kvotemeldingen. Lar statsråden dette passere, går han rett i lappeteppe-fellen og behandler fiskeripolitikken slik Riksrevisjonen har kritisert politikerne for. Alle endringer bør stå i bero til en ny kvotemelding er på plass og skal behandles.
Kvotemeldingen fra 2021 hadde som mål å forenkle fiskeripolitikken, og det skulle blant annet skje gjennom å erstatte deltakeradganger og konsesjoner med fiskeritillatelser, og innføre faste og gjennomgående kvotefaktorer for alle fartøy i lukkede fiskerier.
De rødgrønne var imidlertid ikke fornøyd med utfallet, og allerede før valget i fjor lovde de en ny kvotemelding. Deler av forslagene er sendt ut på høring, noe flere aktører i næringen reagerer på. Blant annet har både Norges Kystfiskarlag og Sjømatbedriftene bedt om at høringen trekkes tilbake inntil en ny kvotemelding er presentert. Denne konklusjonen deler vi.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) har tidligere forsvart høringen, fordi det etter hans mening er behov for å vite hva næringen mener om spørsmålene knyttet til fiskeri-tillatelser og kvotefaktorer.
Norsk fiskeripolitikk har fått kritikk for å mangle en helhetlig og overordnet plan. Denne kritikken gjentok Riksrevisjonen, da de for to år siden gikk gjennom fiskeripolitikken. Dette har gått utover både fiskeriaktiviteten og kystsamfunnene. Endringene var heller ikke blitt tilstrekkelig konsekvensutredet. Fiskeripolitikken var dermed blitt et uoversiktlig lappeteppe, der enkeltgrupperinger var blitt prioritert, var konklusjonen.
Ved å sende enkelttiltak ut på høring, viste den forrige fiskeriministeren tydelig at han knapt hadde lært noe av Riksrevisjonens kritikk. Det er overraskende å registrere hvor kort hukommelsen er, og at innholdet i revisjonsrapporten betyr så lite.
Alle justeringer i fiskeripolitikken må settes på vent, inntil det foreligger en ny kvotemelding. Først da kan organisasjonene og Stortinget danne seg et helhetsbilde av det som foreslås av endringer. Det er nemlig slik at det er summen av alle de enkelte endringer som skaper helheten i en ny fiskeripolitikk.
NB! Lederen er korrigert noe i forhold til utgaven i papiravisen tirsdag 29.mars. I den opprinnelige lederen kom det ikke tydelig nok frem at det var den forrige fiskeriministeren som sendte saken ut på høring før han gikk av. Det er ikke normalt at en ny minister stopper høringen, men statsråden kan stoppe den påfølgende prosessen. Red.
