Rekenæringen på Helgeland vil bremse havbruksaktiviteten i området. Fortsatt oppdrettssatsing i de viktige rekefjordene i området vil sparke ben under både rekefisket og industrien på land, mener kritikerne. Med den historikken rundt oppdrett og rekeaktivitet som har preget dette området, bør fiskerimyndighetene sette på bremsen og sikre rekenæringen gode og stabile rammevilkår.

Helgeland har lenge vært et område som har vært preget av store konflikter mellom fiskeoppdrett og rekefiskerne. Blant annet har det vært hevdet at oppdrettsaktiviteten i området har ført til at hele rekefelt har forsvunnet. Det har gått utover både fiskernes aktivitet og industrien på land.

Fiskeribladet har skrevet mye om dette de siste årene, og for et års tid siden ble det blant annet kjent at rekefangstene i området hadde tatt seg noe opp igjen etter at mengden lusekjemikalier var blitt redusert. Men samtidig er det blitt påpekt både fra Norges Råfisklag og fra rekefiskerne lokalt at totalmengden reker over år er blitt redusert. Dette har skjedd samtidig med veksten i oppdrettsaktiviteten.

Nå ønsker oppdrettsselskapetMowi å satse ytterligere på Helgeland. Selskapet har fire søknader hos Rødøy kommune, noe som får daglig leder Bodil Holmen i selskapet Nord-Reker til å reagere. Hun frykter de planlagte utvidelsene er i direkte konflikt med rekefelt, og at det vil sparke ben under bedriftens eksistens.

Havforskningsinstituttet har gående forskning rundt oppdrettsaktivitetens innvirkning på rekebestandene, og før klare svar foreligger bør myndighetene være varsom med å åpne opp for mer oppdrettsaktivitet i områder med stor rekefiske-aktivitet.

Vi må også sikre at vi ikke sparker ben under viktige lokale bedrifter. Nord-Reker omsetter for rundt 11 millioner kroner årlig og sysselsetter 11 personer. Målt opp mot Mowi er dette småpenger, men ringvirkningene lokalt er minst like store, eller trolig større enn hva noen nye laksemerder kan bidra til.

Det høye konfliktnivået bør reduseres, og da er det gigantene som må ta hensyn til de små aktørene. På denne bakgrunnen mener vi myndighetene nå må sette bremsen på, og ta hensyn til rekenæringens eksistensgrunnlag. Det minste vi må kunne forvente er at en avgjørelse avventer skikkelige forskersvar på konsekvensene av oppdrettsaktivitet i rekefjordene. Dette handler om førevar-prinsippet, og om å sikre variert og sunt næringsliv på kysten.