Fremtiden til den tyske ubåten utenfor Fedje er nok en gang aktualisert, og nå skal det offentlige Norge
hva som er best å gjøre med vraket; heving eller tildekking. Det er snart brukt så mange millioner kroner på analyser og utvalg at det like godt kunne finansiert selve hevingen. Ubåten, eller kvikksølvet, burde nemlig vært fjernet fra havet for lengst.U-864 ble oppdaget av marinen i 2009, utenfor Fedje. Ubåten har 70 tonn kvikksølv om bord, som en rekke eksperter og miljøvernere mener kan skade livet i havet. Etter et utall rapporter, undersøkelser og konklusjoner, er vi knapt kommet et museskritt videre på 11 år. Debatten har hele tiden dreid seg om en enten skal tildekke vraket eller å heve det. Båtens fremtid har dermed vært en kasteball mellom vekslende regjeringer.
, med konklusjoner som pekte i ulike retninger, ble Norge nå i mai i år klaget inn til ESA av Norges Miljøvernforbund. Og nå ønsker altså samferdselsministeren nok en ny utredning. Det blir nesten patetisk å høre på samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) når han sier at Kyst-Norge og befolkningen på Fedje fortjener å få en endelig konklusjon.
At nok et ekspertutvalg skal vurdere fremtiden til Fedje-ubåten, er nesten for utrolig til å være sant
I løpet av de 11 årene som har gått siden ubåten ble oppdaget har nemlig
konkludert med at ubåten bør tildekkes, mens og en samlet miljøbevegelse og fiskerinæring har krevd heving. I mellomtiden er det bygget noen støttemurer rundt vraket. Ellers har lite eller ingenting skjedd.At myndighetene nok en gang vil sette ned et ekspertutvalg for å vurdere hva som skal skje med ubåten, er nesten for utrolig til å være sant. For er det noe Norge har gjort de siste årene, er det å bruke penger på utvalg som skal vurdere ubåtens fremtid. Vi har derfor svært liten tro på at det vil komme nye opplysninger frem denne gangen.
Etter vår mening burde ubåten vært hevet for lenge siden. Både forurensnings- og omdømmemessig er en ubåt full av kvikksølv på norskkysten en potensiell katastrofe. Det kan fort være skadelidende for mange arter i havet, og
kan bli hardt rammet dersom kvikksølvet lekker ut.Det er derfor underlig at politikerne ikke klarer å ta en avgjørelse som er det beste for kysten. Det kan virke som om unnfallenheten bærer preg av at dette er et problem på kysten – langt fra der makten befinner seg. Det er uholdbart at omtrent alle politikerne i Norge har lovet heving, men har endret konklusjon når de kommer i posisjon. Det burde ikke være tvil. For etterslektene, miljøet, kysten,
og omdømmet til Norge, må ubåten heves.