Interessen for levendefangst av torsk daler i takt med nedtrapping i kvotebonusen. Dermed blir det mindre fersk torsk året rundt. Det er uheldig når sjømatnæringen har brukt de siste årene på å bygge marked også utenfor toppsesong. Regjeringen må derfor videreføre bonusen, slik at torskenæringen kan stimuleres til fortsatt levendelagring.

Ordningen med kvotebonus for levendelagring ble innført i 2008. Ordningen skulle være midlertidig, og formålet var å stimulere flåten til å levere mer levende torsk til levendelagring. Fartøy som driver slik er blitt belønnet med en kvotebonus, som innebærer at de kan levere mer enn det som trekkes av kvotene.

I toppåret 2018 var kvotebonusen på 50 prosent. I fjor og i år er det avsatt 2500 tonn til ordningen med en kvotebonus på 30 prosent. I torskereguleringene for neste år avsettes det også 2500 tonn med bonus på 30 prosent. Planene er fortsatt å avvikle kvotebonusen fra 2024. Da skal næringen stå på egen ben.

Endringene fører til at interessen for levendefangst og -lagring har falt. Dette ser vi igjen ved at antall fartøy som driver med slik fangstform er mer enn halvert siden 2019, fra 24 til 11 i år. Samtidig har antall aktive anlegg er redusert fra 17 i 2019 til 8 i år.

Flere aktører i industrien mener nedtrapping og avskaffelse av kvotebonusordningen vil føre til den sikre død for de som driver med levendelagring, og ber derfor den nye ministeren ta affære og hindre en avskaffelse. Dette synspunktet deler vi.

Torskenæringen har alltid vært preget av store volum og kort fangsttid, mens markedet generelt har etterspurt fersk fisk året rundt. Levendelagring har motvirket dette, og også sikret industrien bedre rammevilkår for helårig drift. Dersom myndighetene tar livet av levendenæringen ved å fjerne kvotebonusen, går vi med ryggen inn i fremtiden.

Den nye fiskeriministeren bør derfor ikke fjerne dagens ordning. Å stimulere til økt sysselsetting året rundt, kombinert med muligheten til å tilby markedet fersk fisk større deler av året, er fremtidsrettet.

Her bør industriens, og storsamfunnets behov trumfe fiskeriorganisasjonens egeninteresse.

Les også