Norge og Russland har et mer enn 50 års samarbeid å vise til i forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet. Fra norsk side har det vært viktig å balansere ansvarlig forvaltning mot norske sikkerhetsinteresser i nord. Fra russisk side er det trolig viktigst å fortsette med et ubalansert bytteforhold.

Som advokat og tidligere ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet Torben Foss påpeker i dagens avis, er samarbeidet med Russland i forvaltningen av fiskeressursene i nord noe som går langt mer i russisk favør, enn i norsk. Norge deler den arktisk torskebestanden halvt om halvt med Russland, vi slipper russiske fiskere mer eller mindre fritt til i norsk økonomisk sone, og vi gir russiske trålere fritt leide til norske havner og infrastruktur.

Nå skal det sies at norske havner og fryseterminaler også tjener på de russiske landingene, og begge land tjener på å ha en omforent avtale om fisket i Barentshavet. Men der stopper også fordelene med vårt samarbeid. Fordelingen av torskebestanden er skeiv, den gjensidige adgangen til å fiske i hverandres soner er skeiv, og det samme er russernes kontroll med eget fiske. Alt i norsk disfavør.

På begynnelsen av 2000-tallet førte den manglende kontrollen til at russerne årlig fisket minst 100.000 tonn torsk for mye i flere år, før de ble stoppet av et kontrollregime utviklet av Norge i samarbeid med FN-organisasjonen FAO. Havnestatskontrollen er en global avtale for bekjempelsen av ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Da denne ble iverksatt fra 2007 ble de russiske ulovlige fangstene begrenset. Om de ble stoppet, vet ingen, siden den norske overvåkingen av det russiske fisket samtidig ble nedlagt.

Den tidligere norske inspektøren i Fiskeridirektoratet, Tor Glistrup, advarer mot en nærmest religiøs tro på at havnestatskontrollen har løst problemet med ulovlig russisk fiske. Vi deler hans skepsis og stiller oss spørsmålet om vi i det hele tatt kan stole på noe som russerne forteller oss?

Svaret er, etter vår mening, nei. Krigen i Ukraina har lært oss at russiske myndigheter forteller oss det som tjener Russland. Sannheten veies hele tiden mot russiske interesser. Det ble til de grader demonstrert da russerne fisket ulovlig i årene etter 2000. Spørsmålet blir da om vi bør fortsette med det norsk-russiske samarbeidet. Paradoksalt nok er vårt svar at ja, det bør vi. Det finnes ingen andre gode alternativer.