Regjeringen vil verne store deler av Lopphavet i Troms og Finnmark. Til sammen 1322 kvadratkilometer hav i kommunene Alta, Hasvik og Loppa skal vernes. Det blir dermed Norges største verneområde til havs. Fiskerne har lenge fryktet at de ville bli utestengt fra området, men de får heldigvis fortsette tilnærmelsesvis som før. Det er godt nytt for dem som høster av havet.

Tilbake i 2003 foreslo et statlig utvalg å verne 36 havarealer, og i 2019 kom Miljødirektoratet med forslag om å verne det 3000 kvadratkilometer store Lopphavet i Vest-Finnmark, med rike korallrev og viktige marine arter.

Både fiskerikommunene, Vest-Finnmark regionråd, samt de store sjømatorganisasjonene, reagerte på den omfattende verneiveren. Spesielt ble det satt spørsmål ved størrelsen på området, og at et vern vil umuliggjøre fremtidig næringsaktivitet i et område som har vært viktig for mange på kysten.

Eksempelvis er områder i ytre Oslofjord rundt ytre Hvaler blitt nasjonalpark. Den består av et 340 kvadratmeter stort havareal. Her er det variert undersjøisk topografi med stor variasjon i bunnforholdene, samt både korallrev og innaskjærs kaldtvannsrev. Men område er kun en tiende part av Lopphavet.

Derfor er det godt nytt at regjeringen nå har forslått å verne kun et mindre området. Det er samtidig forståelig at myndighetene ønsker å ta vare på viktige områder både på land og i havet. Lopphavet er et slikt verdifullt areal. Regjeringen mener samtidig vernet i liten grad vil påvirke fiskeriaktiviteten som er der i dag. Fiske vil fortsatt være tillatt. Unntaket er ved to mindre kartfestede korallområder.

Vernet vil samtidig stoppe fremtidig aktivitet som kan skade de naturverdiene som man ønsker å verne. I prinsippet kan det omfatte utvinning av olje, gass, og havbunnsmineraler og etablering av havvindparker.

Kritikerne følte seg lenge overkjørt av verne-forkjemperne, og vi forstår godt skepsisen. Det er viktig å huske at innbyggerne i disse områdene alltid har levd av havet, og tar vi bort muligheten til fortsatt gjøre det, sparker vi ben under mange samfunns livsgrunnlag. Konsekvensen kan dermed fort bli at kommunene blir ytterlige svekket. Vi må derfor ikke verne oss til avfolkning på kysten.