Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia har inngått avtale om å produsere minst 150 gigawatt havvind i Nordsjøen innen 2050. Det vil kunne forsyne rundt 230 millioner europeiske husstander med grønn energi og er en tidobling fra dagens kapasitet. Norge har lansert planer om å bygge ut 30 gigawatt havvind innen 2040. Målet med satsingen er å gjøre oss uavhengig av russisk olje og gass.

I Skottland, hvor de har kommet lengre enn i Norge med havvindutbyggingen, opplever fiskerne at industriområdene til havs tar opp stadig med havrom. 32 offshore vindparker er enten bygd eller under konstruksjon, noe som vil dekke 12.000 kvadratkilometer med hav. Det er gjort lite forskning på konsekvensene for livet i havet, og man tar seg ikke tid til å vente på resultater av forskning. Avisen Klassekampen skrev nylig om skotske fiskerne som mister gode fiskeplasser og er ekstremt bekymret for tempoet i byggingen.

Skotske fiskeres råd til sine norske kolleger, er at de må involveres tidlig i prosessen. Dette er kjente toner, og et godt råd. Dessverre er erfaringene fra Norge og Hywind Tampen, der fiskerne skulle være med fra starten av, ikke beroligende. Fiskernes «involvering» betydde i praksis at de ble informert om planene, men hadde liten reell påvirkning. Bare det å få endret hvor kablene skulle ligge, for at de ikke skulle være til hinder for fiskeflåten, viste seg å være umulig.

Fremdeles vet ikke forskerne nok om konsekvensene av å fylle havet med kabler, elektromagnetiske bølger og lyd fra vindturbiner. Det snakkes også lite om hva det vil si for fiskerne å få store areal beslaglagt.

Spørsmålet er om vi må velge. Vil vi ha sikker matforsyning, eller mer strømproduksjon? Det er ikke sikkert vi kan si ja takk begge deler. Vi må produsere mer mat fra havet, har FN sagt. Og Norge vil bidra. Forvalter vi havet på en god måte, vil det kunne forsyne oss med seks ganger mer mat enn i dag, sa daværende leder av Havpanelet og statsminister Erna Solberg i 2019.

Forvalter vi havet på en god måte når vi fyller det med store industriområder, som vindparkene er?

I Regjeringens veileder for arealtildeling legges det vekt på at etableringen av vindturbiner ikke skal komme i konflikt med fiskeri- og petroleumsvirksomhet – samt at naturmiljøet, fisker og fugler, ikke skal bli skadelidende.

Hvis statsministeren mener noe med disse fine ordene, bør han og resten av ministrene ta seg tid til å høre på de skotske fiskernes erfaringer og advarsler. Ikke minst fiskeriministeren. Det er påfallende hvor lite han er på banen i denne saken.

Les også