Sjømat Norge ønsker å endre forvaltingen av sjømatnæringen, og etablere et såkalt Sjømatdirektorat. Ideen er gammel, men likevel klok. Det eneste problemet er at slike nye direktorat øker byråkratiseringen av Norge. Vi trenger ikke flere offentlige ansatte, og skal dette bli noe av, må i alle fall konsekvensen være en omorganisering av dem som jobber innenfor dette fagfeltet.
Forvaltningen av havbruksnæringen spesielt, men også sjømatnæringen totalt sett, er fragmentert og fordelt mellom en rekke ulike nivåer og etater. Det enten være seg hos statsforvalteren, fylkene, regionene, kommunen eller staten. Dette har i lang tid irritert spesielt oppdretterne siden det vanskeliggjør utvikling og søknadsprosesser.
Nå har statsråd Odd Emil Ingebrigtsen (H) varslet at det skal utarbeides en ny havbruksstrategi, og har blant annet stoppet all videre vekst som gis utenfor trafikklysordningen. Samtidig har ministeren gjennomført en rekke innspillsmøter om emnet, og nå har oppdretternes største medlemsorganisasjon sendt sine synspunkt til departementet.
Hovedkonklusjonen er at oppdretterne mener regjeringen må se til oljenæringen og ta lærdom av forvaltningen av den. Der er det ett departement (olje- og energi), ett direktorat (Oljedirektoratet) og ett tilsyn (Petroleumstilsynet). Behovet for økt kompetanse og erfaring taler for en samling av havbruksforvaltningen, er holdningen.
Vi er helt enig med Sjømat Norge at dagens organisering ikke er den beste. Forvaltningen er for fragmentert, og dermed er det svært vanskelig å få til en helhetlig politikk for bransjen. Det får blant annet utslag i ulik forvaltning avhengig av hvor på kysten en er. Det er en praksis som er uholdbar.
Sjømatnæringen er i ferd med å bli en av landets aller viktigste næringer, og da er også på tide å få plass et tilsyn som har det overordnede ansvaret. Vi er imidlertid svært skeptisk til etableringen av et slikt direktorat dersom det betyr enda flere offentlige stillinger.
Aldri før er det blitt ansatt flere offentlige byråkrater enn under Erna Solbergs (H) regjeringstid. Skal det gjøres grep må det offentlige omorganiseringer til. Da må statsråden røske opp i eksisterende etater og flytte ansatte inn i et nytt Sjømatdirektorat.
Da bør Ingebrigtsen se mot Fiskeridirektoratet, statsforvalterne, fylkene og den statlige forvaltningen og bemanne opp et direktorat med gamle kjente derfra. Og dessuten må ministeren sørge for at direktoratet etableres alle andre steder enn i Oslo. Næringen holder liv i Kyst-Norge, og derfor hører et direktorat hjemme på kysten.
