Kampen om havarealene tilspisser seg, og regjeringens havvind-planer vil utfordre fiskerinæringens behov. Fiskernes strateger må derfor vurdere hvilke nye partnere det er hensiktsmessig å alliere seg med, og bli langt tøffere i argumentasjonen enn det de tradisjonelt har vært. Dersom næringen velger å stå alene, frykter vi de vil få en lang og tøff kamp i motvind.

Onsdag holdt regjeringen nok en gang pressekonferansen om sine store havvindplanene de neste 20 årene. Innen 2040 ser regjeringen for seg at 1500 havvindmøller er i drift, og det skal produseres like mye kraft på havet som det i dag produseres på land.

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre neste konsesjonsrunde i nye områder i 2025, og legger opp til en trinnvis tildeling av areal. Målet er å åpne et samlet areal på om lag fem til seks ganger Sørlige Nordsjø II, eller cirka én prosent av norske havområder. Samtidig legges det til rette for elektrifisering av sokkelen.

I motsetning til forrige møte med pressen, da regjeringen la fram sin havvindsatsing i februar, husket statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) denne gangen å påpeke at det også er potensielle konflikter med fiskerne rundt disse planene. Forrige gang var ikke fisken nevnt med et ord. Dette har også resultert i at regjeringen har bevilget ti millioner kroner på å forske på konsekvensene havvind har på økosystemet i havet.

Et slikt forskningstiltak er det minste vi kunne forvente fra Støre & Co, i alle fall dersom de ønsker å opprettholde troverdigheten i sjømatnæringen. Det er nemlig ikke tvil om at en så massiv utbygging vil virke inn på både fiskeri og havbruk. I dag vet heller ikke forskerne nok om hvordan havvindmøller vil påvirke livet i havet.

Regjeringen understreker at ingen næringer skal fortrenges, men likevel er det ikke vanskelig å fastslå at fiskerinæringens arealbehov vil bli utfordret. Alle ser at det trengs mer fornybar kraft, men regjeringens ambisjoner vil bli merkbar. Fiskerne husker nok veldig godt hvordan de ble presset bort i oljealderen, og frykter nok det samme vil skje i igjen.

Støre ser på havvind energiløsningen, men vil i mindre grad snakke om utfordringene. Vi er også skeptisk til om regjeringens forskningsinnsats er tilstrekkelig for å avdekke de negative sidene ved en slik massiv utbygging. Fiskerinæringen bør derfor bruke tiden fremover til i alliere seg med de kreftene som bidrar nyansere hallelujastemningen. Det er nemlig ikke sikkert at det er ikke gull alt som glimrer.