Nok en makrellsesong er i gang uten at det er på plass en fiskeriavtale om fordeling av makrell, sild og kolmule mellom kyststatene. Det er ikke bra for bestanden, og det er ikke bra for næringen i de ulike landene som må leve med uvissheten.
At det ser ut til å være langt fram før det blir noen løsning, er heller ikke bra.
Det eneste EU, Storbritannia, Grønland, Island, Færøyene og Norge er enige om, er at landene må bli enige om en avtale.
Brexit ble formelt fullført 31. januar 2020. Inntil da gjaldt kyststatsavtalen fra 2014 som innebar at Norge kunne fiske 80–90 prosent av den norske makrellkvoten i UKs sone. Den muligheten har ikke flåten lenger. Uten gjensidig sonetilgang stenges den norske flåten i praksis nesten helt ute fra britisk sone. Det er særlig i makrellfisket dette har skapt utfordringer.
Gjensidig soneadgang har vært gjennomgående akseptert i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU. Etter brexit ønsker fiskere i UK en større andel av kvoten. I fjor som i år har Norge gitt seg selv en kvote på cirka 35 prosent av ICES anbefalinger for makrell. I fjor sommer mente Charlie McConalogue, Irelands minister for Agriculture, Food and the Marine, at den norske andelen var opportunistisk. Han kritiserte Norge for å være lite samarbeidsvillige. Norske forhandlere har på sin side sagt at det er god dialog mellom partene.
Når landene setter sine egne kvoter, setter de dem høyere enn andelen da de hadde en avtale. Både norske og færøyske fiskere har hevdet at siden de må ta det aller meste av makrellen i egen sone, må de ta den før den er på sitt beste. Det gir dårligere pris i markedet og derfor setter de kvotene opp, får i få samme inntjening.
Dersom dette fortsetter, vil det gå ut over bestanden. Kanskje merker man det ikke første året, eller andre året, men når kollapsen er et faktum, kan det ta lang tid å bygge opp igjen en bestand, om det i det hele tatt er mulig.
ICES anbefaler kvoter ut fra et langsiktig bærekraftig perspektiv. Anbefalingen på alle disse tre bestandene er overskredet og det setter bestandene i fare. Det er i alles interesse at fisken får vokse seg stor før den blir fanget.
Sonetilhørighet er det viktigste argumentet for de norske forhandlerne. Bestanden har fått større utbredelse og gyte- og oppvekstområdet i norsk økonomisk sone. Det mener vi må gjenspeile vår andel. Det gjenstår å se om de norske forhandlere får gjennomslag for denne strategien.
