Norge hadde en aktiv rolle i utformingene av avtaletekst for kjøp og salg av utslippskutt mellom land i klimatoppmøtet i Glasgow i Skottland. Som tidligere, er Norge flinkest til å mene hva som må gjøres i andre land for å få ned klimagassutslippene, og mindre flinke på hva som må til her hjemme.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide arbeidet sammen med Singapores miljø- og bærekraftsminister for å utforme avtaleteksten om kjøp og salg av utslippskutt mellom land. Dette er et arbeid som er blitt liggende etter Parisavtalen, der partene ikke har klart å bli enige om felles regler for slikt samarbeid. Nå skal dette regelverket være på plass.

For dette arbeidet skal Barth Eide ha ros. Like mye ros fortjener han ikke på hjemmebane. Her legger regjeringen Støre opp til en lavere ambisjon i utslippskutt enn Solberg-regjeringen. Særlig gjelder dette for CO2-avgiften som regjeringen skyver foran seg mot 2030. De folkevalgte ser for seg en opptrapping mot 2000 kroner per tonn CO2 i 2030, slik Solberg-regjeringen også la opp til. Men der Solberg ville ta større andeler helt fra i 2022, og ikke skjerme drivstoffprisene til bilistene, legger Støre, med en bilglad finansminister i spissen, opp til en slik skjerming.

CO2-avgiften tynger også den norske fiskeflåten. Her ble det ble lovet en økt kompensasjon på 50 millioner kroner, til 305 millioner kroner, i inneværende budsjettperiode. Denne er nå trukket tilbake og kompensasjonen blir stående på 255 millioner. Dette begrunner den nye regjeringen med at økt CO2-avgift i 2022 skal kompenseres i 2023, og vil derfor bli fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Vi mener det er gode grunner til å skjerme fiskeriene gjennom en kompensasjonsordning for CO2-avgift. Det tar tid å utvikle alternativer til dieseldrevne motorer i fiskeflåten. En avgift som økes med 28 prosent i år, og som særlig drivstoffkrevende fiskerier vil føle tyngende. Skal vi opprettholde vår fiskeriaktivitet, må flåten få tid til å omstille seg.

Like gode grunner ser vi ikke for at bilistene skal skjermes. Det haster å få ned klimagassutslippene. Ikke bare globalt. Også lokalt. Og vi kan bidra mest ved å ramme bilismen og kutte i utslippene på sokkelen. I Glasgow ble tolv giverland, inkludert Norge, enige om å gi 105 milliarder norske kroner for å beskytte og restaurere regnskogen i årene 2021 til 2025. Norge står også sammen med hundre andre land i å redusere de globale metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Vel og bra, men kanskje vi også skal ta i et tak her hjemme?

Les også