Fiskeribladet har i en rekke saker beskrevet familiefeider der noen vil selge fartøyet de eier, mens andre vil beholde fartøyet og fortsette driften av det. Utfordringene i slike feider er mange. En av dem er spørsmålet om et fortsatt aktivt eierskap.

Spørsmålet er nylig aktualisert gjennom striden om eierskapet til ringnotbåten «Malene S», der advokaten til den ene parten advarer om at et gitt utfall i saken kan gi fritt spillerom for investorer i fiskerinæringen. Vi skal ikke ta stilling til hvem som har rett eller galt i denne feiden, men saken illustrerer et dilemma som har dratt utviklingen i én retning. Eiere som ikke er registrerte fiskere står for stadig mer av eierskapet i fiskeflåten.

Denne utviklingen var også noe Riksrevisjonen var opptatt av i sin undersøkelse av kvotesystemet i kyst og havfiske. Den viste at fartøy med kvoter i mindre grad eies av registrerte fiskere og at eierkonsentrasjonen har økt. Riksrevisjonen peker også på at kvoteprisene øker, en større andel av kvotene er ikke knyttet til et bestemt fartøy, og at andre ordninger enn strukturkvoteordningen brukes til å fiske flere kvoter på ett fartøy.

Alle disse faktorene bidrar til å uthule et eierskap der registrerte, aktive fiskere eier fiskefartøyene. Det skjer ikke bare i havfiskeflåten. Riksrevisjonen viser til at nær 20 prosent av eierandelene i kystflåten over 21 meter eies av personer som ikke står på blad B i fiskermanntallet i 2018. En økning fra 12,6 prosent i 2008.

For å få tillatelse etter deltakerloven til å eie et fiskefartøy, må en kunne vise til at det er drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem årene, og at en fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. Hovedregelen om å være «aktiv fisker» er imidlertid ikke det samme som at en må være registrert fisker på blad A eller B i fiskermanntallet. Arbeid knyttet til driften av et fiskebåtrederi regnes også som grunnlag for et aktivt eierskap.

Det aktive eierskapet er under stadig større press, dess større verdiene i fiskefartøyene blir. Eierskapet er nå så uthulet at for mesteparten av havfiskeflåten gir det liten mening å snakke om «aktive fiskere».

Ti selskaper eier 80 prosent av torsketrålernes kvoter, ti selskaper eier 73 prosent av kvotene til autolineflåten, og i 2018 eide de ti største selskapene i kystgruppen over 21 meter 34 prosent av kvotene.

Om ikke utviklingen snus, kan en glemme det aktive eierskapet her til lands.

Les også